Presiseringer for avlingsskadeerstatning og arealstilskudd –
søknadsåret 2018
Oppdatert rundskriv fra Landbruksdirektoratet 12. juli. 2018.
1. Innledning
Den langvarige tørkeperioden og varmt vær fører til stort omfang av avlingsskader i både
korn- og grovfôrproduksjonen. Situasjonen med fôrmangel som vi nå er oppe i er så
spesiell at Landbruks- og matdepartementet har kommet med noen presiseringer i
hvordan man i år skal praktisere regelverket for avlingsskadeerstatning og arealtilskudd.
2. Erstatning for klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
For avlingssvikt i vekstsesongen 2018 gjelder følgende:
Krav til dokumentasjon av avlingssvikt
Alle som kan dokumentere klimabetinget svikt i avlingene, ut over egenrisikoen på 30 %
av gjennomsnittet, vil ha krav på erstatning. I de områdene som er rammet av tørke
regnes dette som god nok dokumentasjon i seg selv. I disse områdene er det altså ikke et
krav at kommunene skal kontrollere arealene for at foretakene skal være berettiget
erstatning for klimabetinget avlingsskade.
Direktoratet oppfordrer til tiltak for rask saksbehandling
I år vil det komme svært mange søknader om erstatning for avlingsskader. Det vil gi en
stor arbeidsmengde hos mange kommuner og flere fylkesmenn. Landbruksdirektoratet vil
anmode om at Fylkesmennene og kommunene prioriterer dette arbeidet, og setter inn
ekstra ressurser slik at erstatningene kan bli betalt ut raskt, fortrinnsvis i 2018.
Mulig å søke om forskudd på antatt erstatning
Noen foretak kan få en vanskelig likviditet som følge av årets omfattende avlingssvikt. Vi
minner derfor spesielt om at foretak, kan sende søknad til Fylkesmannen om forskudd på
erstatningen. Søknaden må vedlegges dokumentasjon som gjør at søknaden kan
behandles, blant annet opplysninger om skadeårets areal og forventet avling pr daa.
sammenlignet med gjennomsnittsavlingen. Fylkesmannen kan gi forskudd på inntil 50
prosent av antatt erstatning.
Vekstgruppe
Foretak vil uavhengig av om det velger å fôrhøste umodent korn på deler eller hele åkeren,
eller venter og tresker modent korn, få avlingssvikt beregnet som i vekstgruppe korn.
Veiledning for søker og for fylkesmannens beregning av avlingssvikterstatning:
Det høstede grovfôret regnes om til korn, som del av skadeårets avling for kornarealet.
Fylkesmannen kan bruke vedlagte fôrprøver, bestemmelser i sats- og
beregningsforskriften og erfaringstall til støtte i omregningen.
Dersom foretaket skal levere søknad om erstatning etter klimabetinget avlingssvikt, kan
søknaden leveres samlet for det opprinnelige kornarealet, der avling korn og ev. avling
fôrhøstet umodent korn (omregnet til korn) blir skadeårets avling.
Foretakets gjennomsnittsavling fastsettes i kg/dekar for hver enkelt vekst og basert på
dokumenterte salgskvanta, som vanlig.
I erstatningsberegningen gis det ikke fradrag for vekst nummer 2
Eventuell avling foretaket får dersom det sår raigras som produksjon nr. 2 etter ev.
fôrhøsting eller ev. konstatert totalsvikt og nedpløying, skal ikke regnes inn som
skadeårets avling.
3. Arealtilskudd
Den langvarige tørkeperioden og varmt vær har ført til at mange bønder opplever en
usikker økonomisk situasjon. Dette medfører at for dette søknadsåret åpnes det for
tilpasninger i fortolkningen av regelverket. Som tidligere informert om, vil det avgjørende
i en situasjon med tørke være hvorvidt produsenten «driver vanlig», altså utfører de
normale arbeidsoppgavene og gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig
og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted. Det vil si at hvis foretaket gjør det som kan
forventes i løpet av vekstsesongen, vil de kunne få tilskudd for veksten de har sådd, til
tross at avlingene er skadet av tørke. Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon.
Dersom flere disponerer arealene i vekstsesongen
Utmålingsreglene for produksjonstilskudd er gitt i jordbruksavtalen, herunder
bestemmelser om hvilket foretak som skal søke produksjonstilskudd for arealene der flere
foretak disponerer arealene i vekstsesongen. Der flere har drevet det samme arealet i
vekstsesongen, er det foretaket som disponerer arealet 1. august som vil kunne søke
tilskudd for arealet. Foretaket som søker kan kun søke tilskudd for den veksten foretaket
selv har produsert. Foretaket kan altså ikke søke tilskudd for den veksten som det andre
foretaket produserte. Det kan ikke gis dispensasjon fra jordbruksavtalen. Dette må forstås
slik at det kun gis tilskudd til foretaket som disponerte arealene 1. august.
Foretaket kan selv velge hvilken kultur de søker tilskudd for
Dersom det er etablert en ny kultur for høsting inneværende vekstsesong kan foretaket
velge hvilken kultur de skal søke tilskudd for så fremt begge kulturene oppfyller kravet til
vanlig jordbruksproduksjon. Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon fra kravet
om «vanlig jordbruksproduksjon» grunnet tørke, så lenge foretaket har utført de normale
arbeidsoppgavene og hatt en forsvarlig og god drift.
Eksempler på problemstillinger grunnet tørke
Nedenfor fremgår eksempler på problemstillinger som kan være aktuelle, og hvordan
disse skal håndteres.
1. Kornavlingen er helt eller delvis ødelagt og det er sådd/plantet ny vekst for å
begrense skaden gjennom å utnytte resten av vekstsesongen, kan det da gis
arealtilskudd for korn?
Foretaket velger selv hvilken vekst de skal søke tilskudd for, dette vil også gjelde
der kornavlingen er helt eller delvis ødelagt og foretaket kan dermed søke og motta
tilskudd for korn, så fremt foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og har
gjort det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et
landbruksfaglig ståsted.
2. Avlingen er ødelagt, men det er ikke sådd/plantet ny vekst, kan det da gis
arealtilskudd for korn?
Så fremt foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og gjør det som
objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig
ståsted. Det vil si at hvis foretaket gjør det som kan forventes i løpet av
vekstsesongen, vil de kunne få tilskudd for veksten de har sådd, til tross at
avlingene er skadet av tørke.
3. Avlingen ensileres fremfor å treske gulmodent korn, kan det da gis arealtilskudd
for korn?
For å avhjelpe underskuddet av grovfôr og forebygge unødig utslakting av dyr som
følge av mangel på fôr, vil det være en aktuell tilpassing for noen produsenter å
ensilere deler av kornavlinga nå, fremfor å treske gulmodent korn. Dette kan også
være aktuelt for produsenter som kan oppnå en rimelig kornavling. Landbruks- og
matdepartementet har derfor besluttet at for i år vil de produsenter som velger å
ensilere kornavlingen (også der de høster hele planten) kunne søke og få innvilget
arealtilskudd til korn. Dette vil de kunne få uavhengig av om kornavlingen er
tørkeskadet eller ikke.
4. Flere foretak disponerer arealet i løpet av vekstsesongen, for eksempel ved at
kornet slås og deretter sår et annet foretak arealene, hvem skal søke arealtilskudd?
Dersom flere foretak disponerer arealene i vekstsesongen er det foretaket som
disponerte arealene 1. august om kan søke tilskudd.
5. Flere foretak disponerer arealet i løpet av vekstsesongen, for eksempel ved at det
dyrkes korn, men et annet foretak lar dyrene sine beite på arealene i løpet av
vekstsesongen, hvem skal søke arealtilskudd?
Dersom flere foretak disponerer arealene i vekstsesongen er det foretaket som
disponerte arealene 1. august som kan søke tilskudd.
Kilde: Rundskriv fra Landbruksdirektoratet
