Fylkeslederne i Bonde- og Småbrukarlagene i Nord-Norge oppfordrer til at nord-norske bønder boikotter utkjøpsordningen, og fortsetter å produsere melk.
Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er sterkt imot at reduksjonen i melkeproduksjonen skal løses ved å kjøpe ut 40 millioner liter kvote. Dette utkjøpet vil føre til mange bruksnedleggelser.
For å motvirke denne nedleggingen oppfordrer fylkeslederne i Bonde- og Småbrukarlagene i Nord-Norge til at nord-norske bønder boikotter utkjøpsordningen, og fortsetter å produsere melk.
Hvis denne boikotten lykkes, vil reduksjonen komme på redusert forholdstall, dvs. at reduksjonen i melkeproduksjonen fordeles på alle produsentene. Hver bonde får altså levere mindre melk, men prisen pr levert liter vil bli høgere fordi redusert utkjøp vil gi redusert behov for å øke omsetningsavgifta (denne avgifta skal som kjent finansiere mer enn halvparten av utkjøpet).
I forkant av kvoteforhandlingene i høst, ble det i en teknisk fagrapport gjort beregninger som viser at ren bruk av forholdstall for å ta ned melkeproduksjonen vil være en mindre belastning på de gjenværende bøndene på kort sikt, enn om man helt eller delvis benytter utkjøp av kvote. Beregningene viste også at det på lang sikt ville være en større belastning på gjenværende produsenter å bruke forholdstall, da man ikke regnet med å være tilbake på dagens forholdstall før i 2037.
Kurvene for antatt endring av forholdstall er imidlertid jevne, det er ingen knekk hverken i 2024 eller i 2034, selv om det er rimelig å anta at en del bønder vil falle fra i forbindelse med krav om kalvingsbinge og forbud mot båsfjøs. Allerede nå er for øvrig etterspørselen etter melk større enn det som var anslått i høst, og forholdstallet for neste år er derfor større enn først forventet. Beregningene for perioden 2024-2037 er med andre ord høgst usikre. Fagrapporten viser også at samlet inntektstap fram til 2023 vil være omtrent det samme for alle modeller.
Vi har ingen melkebønder å miste, ingen dyrkamark å la gro igjen, og ingen arbeidsplasser å avse, hverken i primærproduksjon, transport eller foredling! Skal vi ha melkeproduksjon i Nord-Norge, må vi ha de bøndene og gårdsbrukene vi har. Vi må beholde fagmiljøet, vi må beholde aktive bruk, og vi må fortsatt kunne nytte lokale grovfôrressurser.
Vi har etter hvert fått rammebetingelser som gjør at melkeproduksjonen mer og mer blir basert på innkjøpte kraftfôrråvarer, og med et arbeidsomfang på gårdene som er det dobbelte av andre yrker. Dette kan ikke fortsette i det uendelige.
Her er hovedtrekkene i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine løsninger på utfordringene i melkeproduksjonen:
- Kvotetaket må reduseres til 450 000 liter. Skal det være utkjøp, bør de som ønsker det få selge seg ned til dette nivået.
- De private kjøp-, salg- og leie-ordningene fases ut i løpet av noen år, med rause overgangsordninger.
- Kvoteordningen videreføres, men uten privat omsetning.
- Forholdstallet brukes til å justere produksjonen.
- Importvernet styrkes. Prinsippet skal være at vi i Norge skal produsere korn, melk, kjøtt og grovere grønnsaker i den grad vi har naturlige forhold for det, og kjøtt og melk skal være mest mulig basert på norsk fôr.
- Kanaliseringspolitikken skal videreføres. Korn og grønnsaker skal produseres der det er mulig, mens det skal produseres gras på resten av arealet, og utmarksbeitene skal utnyttes.
Når politikk er feilslått og bidrar til et dårlig system, er det politikken og systemet som må endres! Å fjerne aktive bønder er ingen løsning. Vi har ikke ett melkebruk å miste!
Kilde: Pressemelding fra Bonde- og Småbrukarlagene i Nord- Norge
