Forslaget om dobbel mottaksplikt, minner om en omkamp fra regjeringen på et forslag som ble nedstemt av Stortinget i 2017. Den gangen utgjorde for øvrig KrF en del av det flertallet. Spørsmålet blir jo nå om hvorfor KrF har skiftet standpunkt? Det skriver generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en foreløpig kommentar til Landbruk24.
Les om forslaget her: Departementet foreslår dobbel mottaksplikt på kjøtt
-Raskt vurdert vil dette forslaget om dobbel mottaksplikt i stor grad komme til nytte for en stor aktør i KLF-systemet som har store ambisjoner om å vokse i kjøttmarkedet uten risiko for avsetning av dyr som en sjøl har kjøpt inn fra norsk kjøttprodusenter. Vi prater altså om risikoavlastning for en industriaktør mens hele formålet med markedsreguleringen har vært å avlaste primærprodusentenes risiko.
-Dette minner ganske sterkt om en omkamp på ett av de forslagene som regjeringen presenterte i Meld. St. 11 høsten 2016, men som et flertall på Stortinget klart avviste våren 2017. Den gangen utgjorde for øvrig KrF en del av det flertallet. Spørsmålet blir jo nå om hvorfor KrF har skiftet standpunkt?
-Jeg registrerer at departementet har en referanse til næringskomiteens merknad i Innst. 251 S (2016 – 2017) om at dobbel mottaksplikt burde innføres. Etter min oppfatning har den referansen liten verdi.
-Ja, det er rett at næringskomiteen skrev det slik i sin merknad, men den merknaden bygger på en feilaktig forståelse av realitetene i forslaget som Nortura og KLF kom med høsten 2016. Der var dobbel mottaksplikt et av forslagene, men det forslaget hang nøye sammen med etableringen av et Bransjeråd mellom KLF og Nortura som skulle bidra til overskudd i markedet ble minimert på en smidig måte. Konkurransemyndighetene var imot etableringen av et slikt råd og dermed falt også hele grunnlaget for forlaget om dobbel mottaksplikt bort. Hele dette opplegget ble på nytt nøye diskutert i den arbeidsgruppa som ble oppnevnt av Omsetningsrådet i 2018 og som skulle se på markedsreguleringen av kjøtt og egg. Det var stor enighet mellom representantene fra Nortura og KLF i den arbeidsgruppa, nettopp knyttet til denne framstillingen som jeg her har gitt. De som er interessert kan lese mer om dette i rapporten fra gruppa.
Olaf Godli var forøvrig leder av denne arbeidsgruppen.
Her er et utdrag av rapporten om dette temaet:
“I forkant av stortingsbehandlingen hadde Nortura og KLF inngått en avtale om blant annet etablere et bransjeråd. To viktige forutsetninger for avtalen mellom Nortura og KLF var at det var mulighet for reguleringseksport (permanent fjerning fra det norske markedet) og/eller etablering av et slik råd. Disse forutsetningene er ikke lenger til stedet.
Konkurransetilsynet var kritiske til etablering av et bransjeråd, som var en premiss for denne avtalen. Tilsynet mener at et bransjeråd ikke vil omfattes av primærnæringsunntaket og dermed ikke tillatt uten en forskriftshjemmel. Det har ikke vært politisk vilje til å utvide primærnæringsunntaket til å omfatte et bransjeråd eller å gi en forskriftshjemmel.
Medlemmene i arbeidsgruppa er enige om at forutsetningene ikke er tilstede for å innføre en ordning etter modellen skissert i 2016 og godkjent av flertallet i Næringskomiteen og har ikke gått videre med denne tilnærmingen. ”
