Storfeslakt
Illustrasjonsfoto

Departementet foreslår dobbel mottaksplikt for kjøtt.

14. november 2019

I dag sender Landbruks- og matdepartementet ut et høringsutkast der de foreslår å innføre en begrenset dobbel mottaksplikt for kjøtt.

Les hele forslaget her

Ordlyden i forslaget er følgende:

«Markedsregulator skal pålegges mottaksplikt for kjøtt fra uavhengige slakterier i de periodene markedsregulator legger inn varer på reguleringslager. Mottaksplikten skal gjelde ferske hele og halve slakt av storfe, svin og sau/lam, og oppgjøret skal skje til løpende noteringspriser på engrosnivå. Mottaksplikten avgrenses til slakterienes andel av samlet
slakting av hvert enkelt dyreslag foregående år.
Mottaksplikten skal ikke gjelde i måneder der den uavhengige aktøren mottar leveranser etter forsyningsplikten.»

Her er deler av begrunnelsen til departementet

Departementet mener at markedsbalanseringen for kjøttsektoren ikke lenger kan baseres på at de uavhengige aktørenes andel av råvareoverskudd blir levert til markedsregulator via den ordinære mottaksplikten. Etter departementets syn vil en avgrenset dobbel
mottaksplikt kunne gi en bedre balansering av forretningsmessig risiko mellom aktørene, og dermed også bidra til konkurranse om primærprodusentenes leveranser av dyr til slakt. På den annen side mener departementet at en ikke avgrenset dobbel mottaksplikt ville gitt en
uforholdsmessig stor risikoavlastning for de uavhengige aktørene.

Departementet foreslår for det første at muligheten til å benytte den avgrensede doble mottaksplikten kun skal gjelde når det er overskudd i totalmarkedet, definert som perioder hvor markedsregulator legger varer inn på reguleringslager. En slik avgrensning er viktig for å sikre at markedsregulator har avsetningstiltak for det tilførte volumet.

For det andre foreslår departementet at den doble mottaksplikten skal begrenses til mottak av hele og halve slakt, dvs. på det som i jordbruksavtalen er fastsatt som regulert nivå i verdikjeden. Dette fordi tiltak i markedsbalanseringen, i tråd med det generelle utgangspunktet, bør skje på målprispunktet.

For det tredje foreslås det at volumet avgrenses til slakterienes andel av samlet slakting av hvert enkelt dyreslagforegående år. Det er relativt stabil fordeling av markedsandelene mellom aktørene i kjøttsektoren. Denne avgrensningen vil dermed være den mest funksjonelle fordelingsnøkkelen mellom aktørene når det gjelder adgangen til å legge vare inn på reguleringslager.

For det fjerde foreslår departementet at de uavhengige aktørene ikke skal kunne levere på den doble mottaksplikten innenfor samme måned som man mottar leveranser fra markedsregulator på forsyningsplikten. Uten en slik begrensning vil en aktør ved overskudd i totalmarkedet kunne få levert vare på forsyningsplikten, for deretter å kunne krever å få
returnere varene under henvisning til den avgrensede doble mottaksplikten. En slik mulighet for tilpasning gjennom samtidig bruk av bestillinger på forsyningsplikten og levering på den avgrensede doble mottaksplikten, vil kunne gi en for stor reduksjon i de uavhengige
aktørenes forretningsmessige risiko. Dette er bakgrunnen for praksis i eggsektoren, hvor de uavhengige aktørene ikke kan kreve å levere på den doble mottaksplikten for egg innenfor samme måned som aktørene mottar suppleringsleveranser fra markedsregulator. Departementet mener at de samme hensynene gjør seg gjeldende for kjøttsektoren, og foreslår
derfor at en tilsvarende begrensning fastsettes i rammeforskriften.