Bøndenes organisasjoner i jordbruksoppgjøret er ikke enige om et felles krav til staten for årets jordbruksforhandlinger, melder NRK. Det har aldri før skjedd at jordbruket ikke har levert felles krav.
TV2 melder at staten har meglet mellom faglaga i helgen uten resultat.
Etter det NRK erfarer, står Bondelaget og Småbrukarlaget langt fra hverandre i synet på hvor mye bøndene skal kreve og hvordan dette skal beregnes. De to skal ikke lenger være i samtaler med hverandre.
Om de to ikke fremmer felles krav, kan staten velge en av dem som forhandlingsmotpart under jordbruksoppgjøret. NRK erfarer at staten da vil velge Norges Bondelag, ikke Småbrukarlaget.
I følge TV2 har staten meglet mellom det to i helgen uten resultat.
Utdrag av hovedavtalen
§ 1‑3 Parter
Parter i forhandlinger og i jordbruksavtaler som nevnt i § 1‑2, skal være staten på den ene siden og organisasjonene i fellesskap på den andre siden. For at organisasjonene skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som en part, jf likevel § 1‑4.
§ 1‑4 Uenighet mellom organisasjonene
Dersom organisasjonene ikke kan kornme fram til felles standpunkter, skal staten ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene for å finne grunnlag for en felles opptreden fra deres side. Kontakten skal bygge på prinsippet om at staten skal være nøytral i forhold til de to organisasjoner.
Fører forsøk på å oppnå en felles opptreden fra organisasjonenes side ikke fram, kan staten føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene, jf § 4‑2.
§ 4‑2 Organisasjonenes ansvar
Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle slik denne er godkjent av Stortinget.
Blir det inngått jordbruksavtale med en organisasjon, jf § 1‑4, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.
Organisasjonene er ansvarlige for at også andre organisasjoner innen jordbruket gjennomfører tiltak etter jordbruksavtalen.
Et samlet krav til staten skulle vært levert kommende onsdag. Fristen for jordbruksoppgjøret er 16. mai.
Fylkesleder Ola Lie Berthling i Småbrukarlaget i Nord-Trøndelag har tidligere sagt til Klassekampen at bøndene må få en inntektsøkning på 200.000 kroner per årsverk. Han mener melkebøndene skal prioriteres, da melkebøndene ifølge Bondelaget det siste året har hatt større utgifter enn inntekter.
Bøndene ligger an til å få 12.700 kroner mer å rutte med i år, tilsvarende 2,7 prosent, etter å ha hatt en solid inntektsvekst i fjor. Det viser tall fra Budsjettnemnda for jordbruket, som danner grunnlaget for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
Til gjengjeld viser fasiten for fjoråret at bondens samlede inntekt – vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekten av jordbruksfradraget – steg med 14,4 prosent, tilsvarende 58.900 kroner.
Landbruk24 har ikke fått bekreftet opplysningene fra NRK og TV2
