Griseskrotter
Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Norturas datterselskap har importert 300 tonn svinekjøtt i år.

11. september 2018

Norturas datterselskap står bak import av 300 tonn svinekjøtt i år, selv om norske lagre er overfylte. Nationen skrev nylig at det er 75.000 svin, til sammen over 6.300 tonn svinekjøtt, på lager her i Norge. Sist uke kom det også prognoser fra Nortura som venter en overproduksjon på 5.400 tonn svinekjøtt også i 2019. Likevel har de importert kjøtt, skriver Nationen.

I fjor høst hadde Landbruksdirektoratet en auksjon for å kjøpe muligheten til å importere kjøtt av svin, såkalte importkvoter. Totalt ble det solgt kvoter på nesten 600 tonn. Halvparten ble kjøpt av Noridane, et internasjonalt import og eksportselskap, med Nortura som hovedeier.

Ifølge direktoratet er 82 prosent av den totale kvoten på 600 tonn nå importert til Norge. Deriblant de 300 tonnene som Noridane kjøpte seg mulighet til å importere.

– De skaffet seg en kvote for å følge med i markedet. Det som har skjedd er at vi ikke har valgt å ta inn kjøttet i vår verdikjede, de 300 tonnene de fikk kvote på, er tatt inn, men ikke benyttet av Nortura eller Noridane, det har gått til andre aktører, opplyser konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura.

Administrerende direktør i Noridane, Martin Ravn, sier det er naturlig at de er med når det blir forhandlet om en slik kvote.

– Dette er en kvote som Norge har forhandlet med EU om og som man har forpliktet seg til å gjøre tilgjengelig og benytte, sier Ravn til Nationen.

Fatland kjøpte en importkvote på 100 tonn svinekjøtt på den samme auksjonen, men har valgt å ikke bruke den.

21. august ble den nye ribbekvoten fra EU auksjonert bort, der kjøpte Noridane og Finsbråten 37,5 tonn hver

Her er Nortura sin forklaring som er lagt ut på deres nettside i kveld:

(11.09.18) Nationen har i dag en sak med overskriften: «Norturaselskap importerte 300 tonn svinekjøtt».
Dette er det kommet mange negative reaksjoner på. Sett i lys av at det nå ligger 6000 tonn svinekjøtt på reguleringslager, så er det ikke vanskelig å forstå at mange stusser. Saken er imidlertid ikke svart hvit.

Her er noen oppklarende fakta som ikke kommer så tydelig fram i Nationen.

Dette er saken
Noridane, er et deleid datterselskap av Nortura, som Nortura bruker i forbindelse med import og eksport av kjøtt. Selskapet kjøpte i november 2017 – 300 tonn av EU-kvoten på svin. Dette er en tollfri årlig kvote som da var på 600 tonn og som er et resultat av frihandelsforhandlingene på landbruksvarer med EU (Artikkel 19). Norge har forpliktet seg til å legge til rette for import av blant annet Artikkel 19 kvotene og ønsker at de skal brukes. Kvotene selges på auksjon, og er i sin helhet blitt tatt inn til Norge i flere år.

Siste gang Norge økte de tollfrie EU kvotene var i 2017. I alt har Norge forpliktet seg til en årlig tollfri import fra EU på 2500 tonn storfe, 600 tonn svinekjøtt, 600 tonn pølser og liknende kjøttprodukter, 300 tonn ribbe til redusert tollsats, 950 tonn kylling, 290 tonn egg og 200 tonn andebryst. Den samlede importforpliktelsen fra EU er på over 5000 tonn kjøtt og egg.

Utover disse kvotene har Norge forpliktet seg til frihandelskvoter med en rekke andre land og institusjoner, for eksempel WTO (alle kjøttslag), Island (lam), GSP og SACU (storfe og småfe).

De fleste kvotene er kvotene er tollfrie og av den grunn økonomisk gunstig. Kjøttet vil derfor komme inn uavhengig av om Noridane er kjøper eller ikke. Derfor ligger denne kvoten også alltid inne i prognosene som en fast forutsetning. Sagt på en annen måte. Ubalansen i det norske svinemarkedet hadde verken vært bedre eller dårligere om Noridane hadde unnlatt å kjøpe kvoten.

Samtidig er det slik at jo flere som er med i budkampen jo høyere blir prisene. I en situasjon der kjøttet uansett kommer inn til Norge så er det i seg selv positivt for norske svineprodusenter.

Hvor ble kjøttet av?
Noridane kjøpte kvotene i november og kjøttet ble importert til norske aktører (ikke Nortura) i perioden fra januar til april.

Er vi nødt til å bruke kvoten?
Myndighetene har forpliktet seg til å legge til rette for import av disse kvotene og har en klar intensjon om at de faktisk skal benyttes. I november 2017 da Noridane kjøpte kvotene viste prognosen for 2018 et overskudd på 2500 tonn svin (inkludert EU-kvoten).  Altså fortsatt på et nivå som var håndterlig med ordinære virkemidler og langt langt unna den situasjonen vi har i dag. Da det første kjøttet kom inn i Norge i januar hadde forventet overskudd av svin i 2018 blitt nedjustert til 1 700 tonn, og reguleringslageret var på 450 tonn helt slakt.

Om Noridane på det tidspunktet, og med det markedsbildet som da var kjent hadde unnlatt å bruke importkvotene, ville det med stor sannsynlighet blitt reaksjoner og beskyldninger om obstruksjon

Så hører det med til saken at Noridane også har kjøpt av de nye og utvidede EU-kvotene nå i høst. De kvotene har vi sagt at vi ikke kommer til å benytte oss av.

Det beslutningen står Nortura fast på, og det skyldes at vi mener situasjonen nå er så ekstraordinær at de denne gangen må være legitimt å ikke bruke kvoten.

Kvotene er problemet
En kan være forbannet på importen, men det egentlige problemet er at Norge faktisk gir bort næringsgrunnlaget til norske bønder.  Nortura har alltid kjempet mot innføring av slike kvoter, en kamp som fortsetter i årene som kommer.

Frihandelskvoter er blitt faste varestrømmer som er umulig å reversere og som river vekk grunnlag for tilsvarende norsk produksjon.

Regjeringen har signalisert at de ønsker å inngå flere nye handelsavtaler i årene som kommer. Den største trusselen mot norsk matproduksjon på kort sikt er forhandlingene med den sør-amerikanske handelsblokken Mercosur. Dette er verdens største eksportør av landbruksprodukter. Nortura arbeider målrettet for å unngå at norske egg- og kjøttprodusenter skal miste mer av markedsgrunnlaget.
Fakta om Noridane
NoriDane er etablert for at Nortura skal få innsikt i import- og eksportvarestrømmer og i internasjonale priser og markeder.  Nortura majoritetseier i selskapet og bruker Noridane til import i perioder det er underskudd av norske råvarer og som vårt eksportselskap når en ser slike muligheter.

Når Noridane i tillegg tar del i de tollfrie varestrømmene, som uansett kommer, så er noe av hensikten å forsøke og styre importvarestrømmen på en måte så den forstyrrer minst mulig i det norske markedet.

 

(©NTB) og Landbruksdirektoratet