Purke med smågriser
Foto: Fagbladet Svin, Erling Mysen

Norsk svineproduksjon effektiv som aldri før.

27. april 2018

Norsk svineproduksjon kan nok en gang vise til en rekordstor effektivitetsutvikling med økt overlevelse hos både smågris og slaktegris. Det viser tallene for 2017, som nå er offentliggjort. Produksjonsresultatene i svineproduksjonen har aldri vært bedre. Det er mange SPF-besetninger i toppsjiktet både i smågris- og slaktegrisperioden, og disse viser imponerende resultater med blant annet svært lavt fôrforbruk.

Tallene kommer fra Norsvin og Animalias Ingris-statistikk, og er basert på registreringer besetningene gjør i det nettbaserte styringsverktøyet Ingris.

Store kull, større overlevelse og bedre grisingsprosent
Svineprodusentene som driver med purker oppnår svært gode produksjonsresultater. Ingris-resultatene viser i 2017 et landsgjennomsnitt på 26,9 beregna avvente per årspurke som er en økning på 1,0 grisunge fra året før.
Den store framgangen skyldes i hovedsak store kull og redusert tap i dieperioden, slik at det stadig avvennes flere grisunger per kull, i gjennomsnitt er det 13,9 levendefødte og 12,2 avvente griser per kull i 2017. I fjor økte antall avvente per kull mer enn økningen i antall levendefødte per kull. Tapet av grisunger i dieperioden gikk ned for sjette år på rad. Siste året er tapet redusert med 0,3 prosentpoeng til 12,4 % og i perioden 2012-2017 er dødeligheten i dieperioden totalt redusert med 2,7 prosentpoeng. I 2017 overlevde 87,6 prosent av alle levendefødte griser fram til avvenning. Grisingsprosenten hos bedekte purker har økt med 1,3 prosentpoeng til 83,0 i 2017.
Det er mange besetninger som leverer produksjonsresultater på et svært høyt nivå: Den beste 25 prosenten av alle besetninger produserer nå 29,5 beregna avvente griser per årspurke. Disse besetningene har 2,28 kull per årspurke, 14,5 levendefødte og 12,9 avvente per kull. De 10 beste besetningene har 32,6 beregna avvente per årspurke. Den aller beste besetningen har utrolige 34,0 beregna avvente per årspurke. Dette er det beste enkeltresultatet noen sinne.
Det er fortsatt store forskjeller i resultater mellom besetninger. Den beste 1/3-delen har 29,0 beregna avvente per årspurke, mens den dårligste 1/3-delen produserer 23,2 avvente per årspurke. Alle besetninger i Norge har tilgang til det samme genetiske materialet slik at forskjellen mellom besetningene representerer et potensiale i produksjonen.

Slaktegrisen vokser fortere og har lavere dødelighet
Daglig tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris er forbedret mye de siste årene. I 2017 er målet om 1000 gram i gjennomsnittlig daglig tilvekst hos slaktegris nådd. Gjennomsnittlig daglig tilvekst er 1018 gram, som er en økning på 22 gram sammenlignet med året før. Gjennomsnittlig antall fôr-dager er dermed redusert fra 88 til 87 dager. Lavt fôrforbruk er svært viktig for økonomien i slaktegrisproduksjonen. Fôrforbruket er i gjennomsnitt 2,68 FEn per kilo tilvekst i 2017. De beste slaktegrisbesetningene har gris med 1200 gram daglig tilvekst og et fôrforbruk på 2,2 FEn per kilo tilvekst. Vi ser at topp-10-lista i slaktegrisproduksjon domineres av SPF-besetninger; 8 av de 10 besetningene har SPF-status.
Kjøttprosenten har sunket med 0,2 prosentpoeng til 59,8 i gjennomsnitt for 2017. Dødeligheten hos slaktegris er redusert med 0,2 prosentpoeng til 2,0 prosent i løpet av 2017.

Forbedret fôreffektivitet og overlevelse hos smågris
Besetningene som registrerer i smågrisperioden har hatt framgang både for fôrforbruk og daglig tilvekst. Tilveksten har økt til 582 gram per dag. gjennomsnittlig antall fôrdager er dermed redusert fra 39 til 38 dager. Fôrforbruket er redusert med 0,08 til 1,70 FEn per kilo tilvekst i 2017. De beste besetningene har en daglig tilvekst på 650 gram og et fôrforbruk på 1,54 FEn per kilo tilvekst. Ingrisresultatene i smågrisperioden viser også at det er overvekt av SPF-besetninger i toppsjiktet.
Gjennomsnittlig dødelighet i smågrisperioden er på 1,1 prosent som er en reduksjon på 0,2 i forhold til året før. Ved innsett eller avvenning var smågrisene like tunge som i 2016. Smågrisene var 32,7 kg i gjennomsnitt ved levering eller flytting til slaktegris noe som er 0,6 kg lettere sammenliknet med 2016.

Dette er vinner-besetningene
Mari F. og Nils-Erik Frøhaug fra Røyse i Buskerud er i år som i fjor den suverent beste purkebesetningen i Ingris. Besetningen produserte 34,0 beregna avvente per årspurke og leverer med det beste enkeltresultatet noen sinne. Frøhaug sine purker får i gjennomsnitt 15,7 levendefødte grisunger og avvenner 14,4 av disse per kull. Et spedgristap på 8,1 % er rett og slett imponerende. 2,36 kull per årspurke og en grisingsprosent på 96,5 vitner også om at purkene tåler godt å fø fram de store kullene. Vinnerbesetningen har sju grisunger mer per årspurke enn landsgjennomsnittet.

Håvard Ringnes fra Kløfta i Akershus er beste besetning med smågris i Ingris. Det er første gang SPF-besetningen topper statistikken. Ringnes har imponerende gode resultater med 653 gram i daglig tilvekst og 1,54 FEn per kilo tilvekst i fôrforbruk. Dødeligheten blant smågrisene i besetningen er så lav som 0,2 prosent. Vinnerbesetningen oppnår 394 poeng i rangeringen som er 9 poeng foran neste på lista. Både det lave fôrforbruket og den gode tilveksten er avgjørende for vinnerbesetningen.

Som mange ganger før er John Harald Johnsen fra Nesna i Nordland den beste på slaktegris. SPF-besetningen har svært god fôrutnyttelse med 2,29 FEn per kilo tilvekst. Johnsen sine griser vokser 1186 gram per dag, det er ingen kasserte og har en dødelighet på 1,1 prosent. Med 499 poeng har vinneren har 20 poengs margin til neste besetning. Det er den svært gode fôrutnyttelsen og den gode tilveksten som gjør at Johnsen er årets beste slaktegrisbesetning.

Som i fjor er Aura Gris AS beste purkering. Navet i purkeringen ligger i Skjåk i Oppland. Purkeringenes resultater blir summen av det navet og alle satellittene får til sammen. Ringen produserer 29,8 beregna avvente per årspurke med 2,32 kull per årspurke, 14,2 levendefødte per kull og 12,8 avvente per kull. Purkeringen har kun 8,4 tomdager per kull og 9,9 % tap i dietida.

Best av alle satellitter i purkeringene er Bernhard Honstad fra Surnadal med 1174 poeng. Dette er hele 241 poeng foran neste satellitt. Vinneren er satellitt i Rypdal Purkering. I år tilhører faktisk alle de tre beste satellittene denne purkeringen i Møre og Romsdal. Honstad har i gjennomsnitt 15,8 levendefødte, 14,3 avvente per kull og 9,6 % tap. Det er det lave tapet i dietida og dermed det høye antall avvente grisunger per kull som er gir den høye poengsummen hos vinnerbesetningen.

Kilde: Pressemelding fra Norsvin.