Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Nesten balanse i kjøttmarkedet

6. mars 2019

Den nye prognosen for 2019 viser en bedring i markedsbalansen for gris som følge av nedjustert produksjon. For sau og lam viser prognosen en liten underdekning i 2019, men korrigert for reguleringslager er det fortsatt overskudd, særlig av sau. Også for storfe viser prognosen en liten underdekning, men medregnet reguleringslager er en tett på markedsbalanse. For egg viser prognosen et stort overskudd.

Prognose 2019 – per mars 2019

Produksjon	Tilførsler tonn	Indeks	Import- kvoter	Engrossalg tonn	Indeks	Markeds- balanse
Storfe/kalv	86 000	97	9 170	98 100	99	– 3000
Sau/lam	24 700	94	906	26 200	98	– 600
Gris	130 500	95	2 000	133 500	99	– 1000
Egg	66 300	105	290	64 650	101	2000

Storfe
Det prognoseres et underskudd av storfekjøtt i 2019 på om lag 3 000 tonn etter at importkvotene er tatt inn. Det er 500 tonn mindre underskudd enn i forrige prognose. Det ventes en reduksjon i produksjonen på 3 % sammenlignet med 2018, noe som må sees i sammenheng med høy slakting i fjor pga. tørke. Det er redusert okseslakting som gir størst utslag, enda slaktevektene forutsettes å øke med 9 kg sammenlignet med 2018. Kuslaktingen ventes å øke noe i 2019.

Det prognoseres en reduksjon i engrossalget av helt slakt på om lag 1 prosent sammenlignet med 2017.

Det legges til grunn om lag uendret mordyrtall i 2019. Det ventes fortsatt en vekst i ammekutallet, men den utlignes av reduksjonen i melkekutallet.

– Prognosen bekrefter at vi nå er svært nær markedsdekning for norsk storfe, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør for Totalmarked kjøtt og egg, og viser til at reguleringslageret ved inngangen til året var på nivå med underskuddet som er prognosert for året 2019.

Vi må unngå at vi havner i en situasjon med overproduksjon av storfe. Derfor anbefaler vi at det for en periode ikke gis investeringsstøtte som øker produksjonen av storfekjøtt, sier Skulberg.

Gris
For gris viser prognosen for 2019 et underskudd på 1 000 tonn. Det er en stor endring fra januarprognosen som viste et overskudd på 1400 tonn. Endringen skyldes nedjustering av produksjonsprognosen. Det prognoseres en reduksjon i produksjonen på nær 5 prosent sammenlignet med 2018, basert på en nedgang i solgte sæd-doser på ca. 7 prosent. Det forventes en fortsatt økning i effektiviteten på ca. 3 prosent. Slaktevektene forutsettes å øke på grunn stor slakting av lettgris i 2018. Det ligger om lag 3000 tonn med grisekjøtt på reguleringslager.

Det forventes en reduksjon i engrossalget av helt slakt på om lag 1 prosent sammenlignet med 2018.

– Vi må gi full honnør til svineprodusentene som har dratt ned produksjonen betydelig, sier Skulberg, og viser til at en del av nedgangen kan tilskrives frivillig reduksjon ute hos produsentene, selv om vi også begynner å se effekten av utkjøpsordningen og lettgrisslakting. Skulberg er svært fornøyd med at dette nå går i riktig vei, men understreker også at det er nødvendig å fortsette i samme retning dersom vi skal være i balanse når vi mister eksportmuligheten i 2020.

Sau/lam
Prognosen for sau og lam viser et underskudd på 600 tonn i 2019, etter at importkvotene er tatt inn, og det er bare små endringer fra forrige prognose. Det forventes en reduksjon i produksjonen på om lag 6 prosent sammenlignet med 2018. Hovedårsaken til nedgangen er en beregnet reduksjon i bestanden ved beiteslipp på 4 prosent sammenlignet med 2018. Med bakgrunn i fostertellingene er det lagt inn en økning i antall lam per søye på 2 prosent i 2019 og slaktevektene er satt som gjennomsnittet for de siste 5 årene.

Det prognoseres en reduksjon i engrossalget på om lag 2 prosent sammenlignet med 2018, men det er en økning sammenlignet med årene 2014-2016.

– Tallene tyder på at sauebøndene har tatt signalene om å holde lenger på søya slik at det produseres flere lam på hver søye, og det er veldig bra, sier Ole Nikolai Skulberg. Dette er et viktig grep for å normaliseres markedet for sauekjøtt framover, og Skulberg oppfordrer alle sauebønder til følge opp dette på sin gård.

Egg
Prognosen viser et overskudd på 2 000 tonn egg i 2019. Tilførslene forventes å øke med nesten 5 prosent sammenlignet med 2018, noe som skyldes nyetableringer. Engrossalget ventes å øke med 1 prosent.

Omsetningsrådet har godkjent førtidsslakting av verpehøns tilsvarende 1 000 tonn egg i 2019. Det vil bidra til å redusere overskuddet.

Det store overskuddet av egg viser helt klart at det ikke finnes rom for nyetablering innenfor eggsektoren. Ytterligere nyetablering av egg vil redusere lønnsomheten til eggprodusentene i lang tid, sier Skulberg.

Flere detaljer i prognosen for 2019 kan du lese på Totalmarked kjøtt og egg

Les også

Begge faglaga inngår jordbruksavtale

Lettere slakt gir bedre markedsbalanse

Dette tilbyr staten til de ulike produksjonene

Statens tilbud: 2,6 milliarder

Jordbruket krever 3,9 milliarder

Flere saker »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.