Ku med kalv
Illustrasjonsfoto: F. Meyer

Nå kan du miste leid melkekvote uten å vite det

1. juni 2021

Landbruks- og matdepartementet har i dag fastsatt endringer i forskriften om kvoteordningen for melk. Nå kan den som eier melkekvoten  melde inn endringer i disponering av den, uten samtykke fra leietaker. Fristen for å melde endring i disponering av kvote (utleie) blir 1. november. Leietaker vil kun få en SMS om at endringen er foretatt.

Norges Bondelag og flere andre høringsinstanser har påpekt at dette svekker leietakers rettigheter, og de ønsket at leietaker skulle samtykke til endringer leieforhold. I tillegg ønsket de at varigheten på leieforholdet skulle registreres i systemet. Men disse innvendingene har altså departementet oversett.

De begrunner sitt standpunkt med følgende argumenter. ( Se hele fastsettelsesbrevet her)

«Departementet har etter en nærmere vurdering besluttet at det ikke vil være nødvendig med krav om samtykke ved kjøp og bortdisponering av kvote. Frem til i dag har det riktig nok vært innhentet samtykke fra tredjeparter ved opphør av leieforhold før registrert sluttår, utmelding eller oppløsning av foretak for felles melkeproduksjon osv. Begrunnelsen har vært at berørte tredjeparter skal være informert om at eier av melkekvote ønsker å disponere kvoten på annen måte enn det som har vært gjeldende. Departementet mener disse forholdene må anses som privatrettslige, og dermed ikke egnet som begrunnelse for å innhente samtykke i forvaltningens regi. Det er videre på det rene at bortdisponering av grunnkvote ikke medfører en reduksjon i verdien av eiendommen kvoten tilligger, slik at heller ikke dette forholdet tilsier at det bør oppstilles et krav om samtykke.

Ulike regler for salg og flytting kontra kjøp og bortdisponering
Det går et skille mellom kravet til samtykke når det gjelder salg og flytting av kvote på den ene siden, og bortdisponering av kvote (typisk utleie) på den andre siden. Forskriftsendringene, som skal tilrettelegge for innføringen av det nye digitale systemet for melkekvoteordningen, innebærer en rendyrking av dette skillet. Som nevnt legges det opp til at eier av melkekvote selv skal registrere hvordan melkekvote skal disponeres. Slike endringer skal ikke søknadsbehandles av Landbruksdirektoratet, og det vil heller ikke bli innhentet samtykker fra leietakere eller andre. Med dette oppnås en betydelig effektivisering av administrasjonen av kvoteordningen, og innebærer samtidig en opprydding i juridiske uklarheter ved dagens forvaltningssystem.

Landbruks- og matdepartementet understreker at forvaltningen ikke kan ta på seg et ansvar for at private avtaler mellom eier av kvote og foretak som disponerer kvote overholdes. Avtaler om disponering av melkekvote må anses som et privatrettslig anliggende mellom utleier og leietaker. Forutsatt at avtalene er innenfor de rammene som følger av kvoteregelverket og annet regelverk, gjelder prinsippet om avtalefrihet like fullt for melkekvoter som på andre rettsområder. Det fremstår som problematisk å legge opp til et system som innebærer at staten skal ta en rolle som tvisteløser der f.eks. en av partene påstår at den andre ikke handler i henhold til inngått kvoteleieavtale. Som for andre rettsområder, må slike tvister løses mellom partene og deretter i rettssystemet hvis man ikke blir enige. Slike tvister vil typisk knytte seg til avtaletolkning og tolkning av selskapslovgivningen snarere enn rene kvotespørsmål. Her vil landbruksforvaltningen ikke ha noen legitim rolle.

Enkelte av høringsinstansene har vært opptatt av å ivareta leietakers interesser. Praksis viser imidlertid like gjerne at et krav om samtykke fra leietaker kan gå på bekostning av eier av melkekvote (utleier) sine interesser. I flere saker Landbruksdirektoratet har hatt til behandling har eier av melkekvote måttet gå til rettsvesenet for å kunne løse opp leieforhold førtiden, f.eks. grunnet mislighold fra leietakers side, fordi leietaker ikke samtykker til endringen. Slike saker viser for det første at det er problematisk å praktisere et krav om samtykke der dette ikke er tilstrekkelig begrunnet. For det andre viser sakene at krav om samtykke fra leietaker ikke er egnet til å forhindre at det oppstår privatrettslige konflikter om kvoteforhold. Slike konflikter er nettopp privatrettslige, og departementet er som nevnt av den oppfatning at forvaltningen verken kan eller bør innta en rolle som tvisteløser.

De vedtatte endringene i kvoteforskriften har bl.a. som formål å bidra til en prinsipiell klargjøring av at forvaltningen skal forholde seg til eier av kvoten når det gjelder endringer i hvordan kvoten skal disponeres, og ikke til foretak som disponerer kvoten (f.eks. leietaker). Dette er i tråd med det grunnleggende utgangspunktet etter kvoteforskriften om at det er eier av landbrukseiendommen som melkekvoten tilligger, som har råderett over kvoten. Departementet presiserer at leietakers interesser uansett til en viss grad er ivaretatt ved informasjonsmulighetene det nye systemet legger opp til. Både eier og foretak som disponerer kvote kan for øvrig til enhver tid logge seg inn i systemet og se hvilke kvoteopplysninger som er registrert. Det legges også opp til et omfattende varslingssystem der det blant annet vil bli sendt SMS-varsel til foretak som disponerer kvote dersom eier av melkekvote gjør endringer som berører foretaket.»

Kvotemegler: Leietaker mister sine rettigheter.

Arntein Tømmerås som driver nettstedet Melkekvoter.no er kritisk til endringen.

-Det som nå skjer ved forenkling av melkekvoteordningen er betenkelig. Nå har leietaker mistet sine rettigheter med å få leiekvoten låst i statens registre på antall år, med de samme antall år som partene ved inngåelse av avtalen ble enige om. Selv om man nå inngår en 10-års leieavtale, kan utleier det neste året, kanselere dette på egen hånd. Det trengs nå ikke noe samtykke fra leietaker for å gjøre dette.

-Ja, det er selvsagt brudd på den privatrettslige avtale, men eier ikke utleier nåla i veggen, så har det ingen hensikt å kreve rettslig erstatning. Dessuten står nå ikke sluttår lenger i kvotebrevene heller. Jeg vet om de som har 4-5 stk leieforhold, med forskjellig sluttår. Og det blir vanskelig å holde oversikten på dette nå. Det virker nesten som dette er for å lette arbeidet for de som jobber i Landbruksdirektoratet. Vi må i hvert fall passe godt på de privatrettslige avtalene i framtiden, for at vi skal klare å holde styr på det. sier Arnstein Tømmerås til Landbruk24.

Kilde: Landbruks- og matdepartementet