Føre-var tiltak Mattilsynet har mistanke om q-feber på en gård på Østlandet. Dette er kun en mistanke, men for å være føre-var, iverksettes det smitteforbyggende tiltak på den aktuelle gården nå. Hensikten er å forebygge at andre besetninger og mennesker blir smittet hvis det viser seg at dyra på gården er smittet.
Slik smitter Q-feber:
Q-feber spres lett hvis den først er kommet inn i dyrebesetninger, og bakterien kan smitte fra dyr til mennesker. Sykdommen smitter ikke fra mennesker til dyr eller fra menneske til menneske.
Ufarlig for de fleste, men risiko for gravide og andre
For de fleste mennesker er Q-feber ufarlig, men for noen (gravide, personer med svekket immunforsvar eller personer som nylig har vært gjennom en hjerteoperasjon) kan sykdommen være alvorlig. Derfor bør gravide, personer med svekket immunforsvar og personer med hjerteklaffeil unngå kontakt med dyr eller gårdsdrift hvor det er mistanke om Q-feber. Mennesker kan bli smittet av Q-feber ved å puste inn støv og partikler som inneholder bakterier. Det er mennesker som er i direkte kontakt med syke dyr som har høyest risiko for å bli smittet med Qfeber, som bønder og veterinærer. Sykdommen kan i noen tilfeller også smitte gjennom å drikke upasteurisert melk og spise produkter av upasteurisert melk.
Hvor finnes bakteriene hos et smittet dyr?
Hos et smittet dyr vil det være bakterier i dyras avføring, melk, urin, vaginale ekskreter, sæd og morkake etc. I kalvingsperioden er det spesielt høy konsentrasjon av bakterier. Et smittet dyr vil skille ut bakterier i uregelmessige perioder, spesielt rundt kalving. Noen dyr kan skille ut bakterier i opptil 2 år etter kalving.
Grunnleggende smittevernrutiner som allerede er anbefalt i gårdsdrift gjelder fortsatt. Det er viktig at disse følges. I besetninger med mistanke om eller påvist Q-feber vil vi i tillegg anbefale følgende:
Bruk hansker og munnbind i følgende situasjoner:
Kalving
Henting av dyr
Kontakt med dyr
Besøk i fjøset
Tips ved bruk av hansker
Når hanskene brukes med annet beskyttelsesutstyr, tar du hanskene på til slutt.
Hansker blir forurenset når de blir brukt, pass på hva du tar på med hansker på.
Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet arbeid og kastes.
Vask hendene straks etter at du tar av hanskene.
Tips ved bruk av munnbind Munnbind må brukes riktig:
Munnbindet skal dekke både nese og munn.
Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene.
Munnbind blir under bruk forurenset av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg.
Bruk det bare én gang (ikke ta det av og på) og kast det umiddelbart etter bruk.
Ikke la det henge rundt halsen.
Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og vask hendene. Vask hendene på nytt straks munnbindet er tatt av.
Søppelhåndtering
Brukt beskyttelsesutstyr kastes i restavfallet. Dette må fjernes raskt.
Reduser tilgangen til fjøset
Besøk i fjøset reduseres til minimum, og de som skal inn i fjøset skal informeres. Vurder ekstra beskyttelse.
Lav risiko for smitte ved dyretransport
Så lenge transportør bruker hansker, munnbind, sko og overtrekksdress anser man risiko for smitte som lav, selv om bilen ikke vaskes og desinfiseres mellom hver leveranse.
Slakting
Bruk munnbind og hansker for å unngå å puste inn støv som inneholder smitte til og med til posisjonen etter hudavtrekk, samt i hudkjeller.
Beskyttelse når dyr nødslaktes:
Bruk munnbind og hansker under hele slakteprosessen.
Kalving
Dyr som skal kalve, bør settes på egen binge. Fjern etterbyrden og alt materiale fra kalvingen så raskt som mulig for å unngå å spre bakterier. Kalvingsplassen må rengjøres. Etterbyrden sendes til Veterinærinstituttet for undersøkelse. Ta kontakt med Mattilsynet for mer informasjon om dette.
God håndhygiene forebygger smitte
Håndvask inngår som et generelt og viktig hygieneråd. Vask hender med vanlig såpe og vann når hendene er synlig tilskitnet eller du har vært i kontakt med mulig forurenset materiale og tørk deretter med engangshåndklær.
Kilde: Mattilsynet