For første gang på flere år ser det til at omdisponeringen av dyrket jord ikke overstiger grensa på 4.000 dekar per år.
De foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) viser at omdisponeringen av dyrket jord var på rundt 3.700 dekar i 2017, like under målet om 4.000 dekar. Stortinget vedtok i 2015 at målet skulle nås gradvis fram til 2020.
Mellom 2004 og 2015 ble det årlig omdisponert 8.100 dekar matjord. I 2016 ble det nedbygget omkring 6.000 dekar landbruksjord, men tross reduksjonen mente Arbeiderpartiet og Senterpartiet at regjeringen ikke gjorde nok for å bremse utviklingen og nå målet. Nå ser det imidlertid ut til at målet vil nås.
– Disse tallene er gledelige, og viser at regjeringen er på rett vei for å nå målet, sier landbruksminister Jon Georg Dale (Frp).
Tallene er foreløpige siden enkelte landbrukskommuner ikke har levert tall. Endelige tall kommer i juni. Hvis det foreløpige tallet blir stående, representerer det en nedgang i omdisponering av dyrket jord på 38 prosent fra 2016. Særlig har omdisponeringen til samferdselsformål gått ned fra 2016 til 2017.
KOSTRA-tallene viser så langt en liten økning i tillatt nydyrking i 2017, fra et allerede høyt nivå. I 2017 ble det gitt tillatelse til å nydyrke hele 21.845 dekar, mot 21.612 dekar i 2016.
Nydyrkingen er størst i Hedmark, som står for 21 prosent av nydyrkingen, etterfulgt av Oppland, Nord-Trøndelag, Nordland og Rogaland. Disse fem fylkene står for om lag 60 prosent av alt tillatt nydyrket areal i 2017.
Næringskomiteen ba i januar regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i revidert nasjonalbudsjett for 2018.
(©NTB)
