Landbruk24 velger i dag å gjøre noe meget uvanlig, ved å publisere et partsinnlegg i en rettsprosess. Saken inneholder flere prinsipielle spørsmål som er meget aktuelle i forbindelse med det fokuset som har vært på Mattilsynets rolle den senere tid.
Så her følger Merete Støvring sin kommentar til dommen i Sør-Trøndelag Tingrett, der hun ikke fikk medhold i at aktivitetsforbud og avvikling av hysdyrholdet skulle utsettes til rettskraftig dom foreligger. Kommentaren er skrevet av advokat Torkjell Øvrebø.
Innledning
Støvring har stevnet staten ved Mattilsynet for ugyldig vedtak om aktivitetsforbud og begjæring om midlertidig sikring mot iverksetteIse av vedtaket før rettskraftig dom foreligger. Etter en nøye gjennomgang av dommen vurderte Støvring at det er grunnlag for å påanke avgjørelsen til lagmannsretten. Dette på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold og rettsanvendelsen. Det vil i det følgende pekes på noen av hovedårsakene til at Støvring anker avgjørelsen.
Mattilsynets arbeidsmetoder
Mattilsynet vedtak om aktivitetsforbud bygger på å samle alle vedtak som er gjort i tiden fra 2007 til mars 2019. Rapporter og vedtak som Støvring anså for å være avgjort for lenge siden har Mattilsynet «børstet støv av» og bruker i en samlet vurdering. For eksempel har Mattilsynet bygget på et vedtak fra 2007 og som følgelig er 12 år gammelt.
I tingrettens avgjørelse framkommer det dessuten kritikk av Mattilsynets arbeidsmetoder. Fra tingrettens avgjørelse refereres:
«Retten mener det er svakhet ved Mattilsynets arbeidsmetode at det ikke varsles i vedtakene, at rapportene kan bli brukt på et senere tidspunkt som bevis. Saker som er lukket ogpålegg som er gjennomført, har senere dannet grunnlagfor ytterligere reaksjon, iform av det mest inngripende virkemiddel dyreveljerdsloven gir adgang til; et tidsubestemt generelt aktivitetsforbud for produksjonsdyr, som kan bety nedleggelse og salg av gårdsbruket. Alt tyder på at Støvring ikke på noe tidspunkt såjor seg at 12års historikk kunne bli brukt mot henne, som grunnlagfor et altomfattende aktivitetsforbudfor produksjonsdyr».
Nevnte svakheter i arbeidsmetoden til Mattilsynet er i strid med veiledningsplikten i forvaltnings loven. Hvis Støvring hadde blitt informert fra Mattilsynet at et vedtak fra 2007 ville bli brukt mot henne 12 år senere ville hun selv foretatt bevissikring i form av bilder, vitner etc. og brukt sin formelle klagerett fortløpende og fullt ut.
Sakens prinsipielle sider
Støvring har videre gode grunner for å anke siden saken reiser prinsipielle spørsmål, hvilket også tingretten er enig i. Det vises til følgende uttalelser i avgjørelsen:
«Retten har lagt særlig vekt på at Støvring hadde behov for å få rettslig avklaring på spørsmålet om barns rettigheter etter Grunnloven §104 i en situasjon som den foreliggende, og om Mattilsynets personelle kompetanse etter lovendringen i 2010. Domstolene har etter det retten ikke tatt stilling til disse spørsmål før. Saken har dermed flere sider som er prinsipielle.
Videre har retten forståelse for at hun ville prøve saken for domstolene. Mattilsynet har basert seg på et faktagrunnlag som går 12 år tilbake i tid, delvis før loven trådte i kraft 01.01.2010. De har gitt mange pålegg opp gjennom årene, før de tok i bruk dyrevelferdslovens strengeste virkemiddel; vedtak om tidsubestemt aktivitetsforbud for alle arter produksjonsdyr. Mattilsynet har ikke gjort Støvring løpende oppmerksom på at tidligere vedtak kunne bli sett i sammenheng på et langt senere tidspunkt, for å begrunne et mulig aktivitetsforbud».
Siden saken reiser prinsipielle spørsmål som tolkning av grunnlovsbestemmelser og Mattilsynets personelle kompetanse etter den nye dyrevelferdsloven, er det behov for å påanke avgjørelsen til en høyere rettsinstans for endelig avklaring.
Rettens bevisvurdering
Retten har i sine bevisvurderinger ukritisk lagt Mattilsynets rapporter til grunn. Følgelig har retten utelatt det faktum at Støvring selv har spesialkompetanse innen dyrevelferd da hun er veterinær med
særdeles gode resultater. Videre er sakkyndige uttalelser i retten til fordel for Støvring helt utelatt i avgjørelsens premisser. I tillegg til vitner som har vært tilstede på tilsyn og gir en annen versjon av Mattilsynets rapporter.
Manglende bevisvurdering
Videre har ikke Mattilsynet dokumentert sine rapporter med bilder i mesteparten av tidsforløpet fra 2007-2019. Fra dommen framgår det følgende: «Funn fra tidsperioden 2007 til 2017 er ikke
dokumentert med bilder. Funn er dokumentert ved bruk av bilder fra inspeksjoner gjennomført i perioden fra og med 23.06.2017». Til tross for dette faktum blir Mattilsynets rapporter ukritisk lagt til grunn.
Vedtaket om aktivitetsforbud er uforholdsmessig
Mattilsynet har samlet mindre avvik gjennom en periode på 12 år og vurdert at det samlet sett gir grunnlag for det strengeste vedtak i dyrevelferdsloven. Dette til tross for at alle avvik er utbedret, og at det ikke er påvist at noen av dyrene har vært utsultet, dehydrert, mishandlet etc. som følge av avvikene. Likevel gjør Mattilsynet et vedtak som innebærer at Støvring mister sitt inntektsgrunnlag. Følgelig er det ikke forholdsmessighet mellom avvik og reaksjonsform, slik at avgjørelsen framstår som klart urimelig.
Noen av vedtakene bygger for eksempel på våte uteområder. Støvring har gjort tiltak mot dette for flere år siden. Likevel oppstår det selvfølgelig våte uteområder i perioder med mye nedbør, i likhet med andre gårdsbruk. Til tross for dette får Støvring vedtak mot seg fra Mattilsynet, i motsetning til
andre gårdsbruk. Forvaltningsskjønnet i saken er utøvd i strid med sunt «bondevett».
Det vises til rapport fra en tidligere inspektør som uttaler følgende om Støvring sitt dyrehold: «Hovedinntrykk Mattilsynet sitt inntrykk av dyrehaldet er godt. Dyra ber i all hovedsak preg av godt tilsyn og stell. Og du syner til gode produksjonsresultat».
Følgelig blir det retorisk å spørre om hvorfor det er nødvendig å avvikle et dyrehold med «godt tilsyn
og stell».
Midlertidig sikring
Retten legger til grunn at vilkårene for midlertidig sikring ikke er oppfylt. Grunnlaget for rettens vurdering er at produksjonsdyr kun har en økonomisk verdi og ikke anses å ha en egenverdi i samsvar med dyrevelferdslovens § 3. Denne side er uenig i rettens betraktninger. Det vises til dyrevelferdslovens § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte hafor mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».
Følgelig framgår det klart av lovens ordlyd at alle dyr, inkludert produksjonsdyr, har en «egenverdi» og ikke kun en økonomisk verdi som senere kan erstattes. At dyrene har en egenverdi utover menneskers
nytteverdi, medfører at hvert dyr er unikt og uerstattelig. Støvring sine dyr har en egenverdi, hvert dyr har et navn, identitet og en historie som ikke kan erstattes i form av penger. Følgelig vi det oppstå irreversible skader om dyrene på gården blir tvangsslaktet før rettssak blir avholdt om gyldigheten av vedtaket om aktivitetsforbud.
Anonyme vitner
Støvring opplever at det sendes anonyme meldinger til Mattilsynet og at hun ikke får innsyn i hvem det er og hva de skriver. Dette oppleves for Støvring som en «Kafka-prosess» og gjør det vanskelig å ta til motmæle. Selv ved politianmeldelser få den anklagede innsyn i hvem anmelderen er. Anonyme vitner skal etter denne sides syn kun unntaksvis aksepteres i en rettsstat og da mot organisert kriminalitet. Spørsmålet er om vi i rettsstaten Norge skal innføre tilstander som vi forbinder med stater som Sovjetunionen etc.
Mattilsynets maktfunksjon
Mattilsynet har tiltatt seg en maktfunksjon som etter denne sides syn delvis er i strid med dyrevelferdsloven. Etter den tidligere dyrevelferdsloven måtte et aktivitetsforbud fattes aven domstol etter straffeprosessuelle former. Etter den nye loven ble kompetansen overført til Mattilsynet sentralt. Til tross for dette har Mattilsynet i strid med Jovformålet overført kompetansen til lokalt nivå.
Videre er Mattilsynets maktfunksjoner rettssikkerhetsmessig problematisk i forhold til prinsippet om farene ved å samle for mye makt hos et organ. Mattilsynet avsier selv vedtak om aktivitetsforbud, videre er de egen tvangsmyndighet og effektuerer selv sine vedtak eller delegerer myndigheten til private aktører. I tillegg er Mattilsynet selv klageinstans med endelig virkning for egne vedtak. Dette anses svært uheldig da Mattilsynet i realiteten fungerer som både dommer og bøddel.
Det vises til den franske filosofen Montesquieus uttalelser i hans verk fra 1748 om «Lovens ånd» om at «den som har makt er tilbøyelig til å misbruke den». For å hindre maktmisbruk må det skapes en ordning slik at «makt stanser makt». (kilde: Johs Andenæs, Statsforfatningen iNorge). Støvring ønsker at Mattilsynet omorganiseres på en måte som gir bedre rettssikkerhetsmessige garantier for bøndene og andre berørte mot maktmisbruk.
Avsluttende bemerkninger
Som nevnt bygger avgjørelsen på mindre avvik fra en 12 års periode. Ved nevnte metode av Mattilsynet brukt mot mange andre gårdbrukere vil mange være i faresonen for å bli ilagt aktivitets forbud. Hvem som blir utvalgt av Mattilsynet til å få et aktivitetsforbud mot seg er ofte vilkårlig og tilfeldig og avhengig av om gårdbrukeren er stilltiende til kritikkverdige forhold hos Mattilsynet metoder eller ikke.
Lærdommen fra saken for andre gårdbrukere er at de må være påpasselig å sikre bevis ved tilsyn fra Mattilsynet. Innhent egne vitner som er tilstede under tilsynet. Ta bilder og video fra tilsynet og bruk klageretten. Videre arkiver dokumentasjonen for senere bruk i eventuell rettssak. Nevnte metode ble brukt av Per Olaf Lauvås som ved hjelp av video og lydopptak avslørte Mattilsynets feilaktige og misvisende rapporter.
Avslutningsvis bemerkes det for ordens skyld, og for å unngå eventuelle misforståelser, at Støvring ikke på noen som helst måte er imot en ordning med et Mattilsyn. Et Mattilsyn er helt nødvendig for å sikre god dyrevelferd. Imidlertid må Mattilsynet omorganiseres slik at rettssikkerheten forbedres. Idag er det en realitet at mange bønder lever i konstant frykt for Mattilsynet og deres maktmidler. Mange tør ikke kritisere Mattilsynet av frykt for mottiltak i form av at inspektørenes kritiske sans blir forsterket over det normale ved framtidige inspeksjoner. Spørsmålet er om vi ønsker et slikt samfunn. For Støvring er svaret innlysende, hun ønsker forandringer.