En dom i Frostating Lagmannsrett fastslår at vedtaket om aktivitetsforbud og tvangsavvikling av Merete Støvrings husdyrbesetning var ugyldig. Det var høsten 2019 at Mattilsynet tvangsavviklet besetningen på gården til Merete Støvring.
-Vi har nettopp mottatt dommen fra lagmannsretten, og tar den til etterretning, sier Elisabeth Wilmann, direktør avdeling juridisk og internasjonalt arbeid i Mattilsynet, til Landbruk24 i ettermiddag.
Dommen
Landbruk24 har fått tilgang til dommen.
1.Mattilsynets vedtak 13. mars 2019 om aktivitetsforbud for Merete Støvring er ugyldig.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Staten ved Landbruks- og Matdepartementet 418.255 – kroner til Merete Støvring. I tillegg kommer rettsgebyr.
3. I sakskostnader for tingretten betaler Staten ved Landbruks- og Matdepartementet 495.808 kroner til Merete Støvring. I tillegg kommer rettsgebyr.
Lagmannsretten har blant annet skrevet følgende:
Situasjonen på gården var etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke mer akutt enn at det hadde vært forsvarlig å prøve ut nedskalering av driften. Dette kunne vært kombinert med en aktiv oppfølging av pålegg sanksjonert med vedtak om tvangsmulkt. Eksempelvis er både pålegg om kontroll av el-anlegg og etablering av brannvarslingsanlegg en type vedtak som er egnet for oppfølging med tvangsmulkt; ut fra de konkrete omstendighetene i saken var ikke dette for hastevedtak å regne.
Lagmannsretten har delt seg i et flertall på to, og et mindretall på en.
Flertallet, mener at manglene ved forholdsmessighetsvurderingen slik dette fremgår ovenfor, må lede til at vedtaket om aktivitetsforbud kjennes ugyldig. Det er i vurderingen lagt vekt på at avvikene som er gjennomgått ovenfor ikke har vært spesielt grove, ut fra den målestokk som forarbeidene anviser, og på at Støvring i lengre perioder har vist at hun er i stand til å ivareta dyrevelferden. Vedtaket er svært inngripende, og mindre inngripende tiltak burde derfor vært grundigere vurdert og utprøvd først.
Mindretallet, er enig i den kritikken som flertallets konklusjon bygger på, men mener at de vurderinger av forholdsmessigheten som Mattilsynet har foretatt, ligger innenfor den skjønnsfrihet som tilsynet har i saker som dette. Både vurderingen av hvor alvorlig bruddene er i et dyrevelferdsperspektiv, og om mindre inngripende tiltak enn et fullt aktivitetsforbud vil kunne føre frem, bygger i stor utstrekning på et veterinærfaglig skjønn som domstolen bør vise tilbakeholdenhet med å overprøve.
