Landbruksdirektoratet la i dag fram rapporten Bruk av norske fôrressurser. Hovedkonklusjonen i rapporten er at større og bedre gras- og kornavlinger er det viktigste tiltaket for å øke norskandelen i fôret til våre husdyr.
Utredningen peker på to hovedstrategier for å øke produksjonen og bruk av norsk fôr:
-Øke norskandelen i kraftfôret
-Mer og bedre grovfôr
Under presentasjonen av rapporten i dag ble det sagt at det det viktigste tiltaket for å øke proteinforsyninga er å øke proteinnholdet i korn og gras. Økt dyrking av proteinvekster kan faktisk redusere norskandelen i fôret.
Korn
For å øke norskandelen i kraftfôret anbefaler Landbruksdirektoratet:
Økt innsats på rådgivning
Økt innsats på forskning
For å stimulere til økt korndyrking kan en bruke målpris og arealtilskudd på kort sikt.
På lengre sikt anbefaler Landbruksdirektoratet å gjennomføre en evaluering av virkningen av omleggingen i markedsordningen som ble sluttført i 2001, med sikte på å finne mekanismer som kan bidra til å formidle kraftfôrindustriens behov til kornprodusentene.
En større satsing på proteinproduksjon bør komme i en senere fase, men det er viktig med en viss stimulans. Proteinvekster vil være nyttige i vekstskifte, og det er et voksende marked for planteproteiner til mat. Vi anbefaler styrket utprøving av arter, sorter og dyrkingsteknikk. Det kan også være nyttig å gjennomføre en verdikjedeanalyse, som et bidrag til å optimalisere fremtidig vekst.
Alkalisering øker nitrogen-utnyttelsen slik at det kan brukes mer norsk korn til drøvtyggere. På sikt kan dette være et tiltak for å øke norskandelen i fôret, men eventuell innfasing bør skje over noe tid.
Grovfôr
For mer og bedre grovfôr anbefaler Landbruksdirektoratet:
Grovfôr av god kvalitet kan erstatte importert protein i kraftfôret.
God, faglig basert rådgivning som bevisstgjør og motiverer bøndene til å forbedre grovfôrdyrkinga er er viktig. Landbruksdirektoratet anbefaler å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan rådgivningen kan forbedres og videreutvikles for å få en bedre kobling mellom dyrkingssida og fôringssida. En del av arbeidsgruppas mandat bør også være å vurdere it-baserte løsninger og tjenester som verktøy for driftsoppfølging og beslutningsstøtte.
Riktig høstetidspunkt er viktig for avling og kvalitet på grovfôret. Landbruksdirektoratet anbefaler at tjenesten med grovfôrprognoser forbedres ved at det avsettes 4 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving (NLR) for å etablere 40 nye klimastasjoner i grovfôrområdene. Vi anbefaler også at det vurderes nærmere behov for midler til videreutvikling av grovfôrmodellen, slik at denne kan gi bedre prognoser for andre- og tredje-slått av enga.
Beiting
For økt beiting anbefaler Landbruksdirektoratet:
For at økt beting skal gi økt norskandel, bør beite komme til erstatning for importert protein i kraftfôr. Mulighetene for dette ligger først og fremst i mer intensivt beite av storfe på innmark.
Vi har de siste årene hatt en betydelig økning i stimulansen for bruk av utmarksbeite. Dette har gjort det mer fordelaktig å ha dyrene på utmarksbeite framfor beiting på innmark. I melkeproduksjon har det bidratt til driftstilpasninger som gir utfordringer med melkeforsyninga om sommeren. Et grep kan derfor være å gjøre det mer fordelaktig å utnytte beitet på innmarka på en bedre måte. Grep for å styrke utnyttelsen av beite på innmark av melkekyr og kjøttfe kan være å øke det generelle beitetilskuddet for storfe, kombinert med reduksjon i tilskuddet for utmarksbeite. Et annet grep kan være å øke arealtilskuddet for grovfôrareal.
Kilde: Landbruksdirektoratet
