Konsulentfirmaet Menon Economics har tallfestet kostnaden til egenkapital i jordbruket. Det gir et fall i bondeinntekten på 40 prosent, skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag i denne pressemeldingen
Jordbruket blir stadig mer kapitalintensivt. Arbeidskraft har blitt erstattet med maskiner, og gjeldsgraden i jordbruket har blitt betydelig høyere de siste tyve årene. I dagens totalkalkyle beregnes ikke kostnaden knyttet til denne kapitalen. I over ti år har fagorganisasjonene pekt på at kapitalkostnaden må synliggjøres i Totalkalkylen. Dette var også et av hovedargumentene til Bondeopprøret.
Alle er enige i at egenkapitalen har en kostnad, men ingen har sagt noe om størrelsen på denne. Før nå.
– Det er gjennomgående enighet om at kapital har en kostnad. Låner du kapitalen er kostnaden lånerenta. Dersom du tar kapitalen fra egne eller andres oppsparte midler (egenkapital) følger det også en kostnad, men det er ikke like lett å fastslå denne kostnaden. Riktig håndtering av kapitalkostnader blir stadig viktigere for totalkalkylen og jordbruket som sektor, rett og slett fordi jordbruket blir stadig mer kapitalintensivt, sier Leo A. Grünfeld i Menon Economics.
Menon Economics anbefaler i sin rapport å tallfeste kostnaden til kapitalen i jordbruket med 8,5 prosent. Det tilsvarer 5,6 mrd kroner.
– Vi ønsker å presisere at det knytter seg stor usikkerhet til dette anslaget, men at mange av forutsetningene er konservative. Det er rom for diskusjon om avkastningskravet, sier Grünfeld.
Seniorrådgiver i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Anders Bakke Klemoen, er fornøyd med at kapitalkostnaden nå tallfestes.
– Størrelsen på kapitalen (summen av alle eiendelene) representerer det vi i dag kjenner som norsk matproduksjon. Verdien av alle eiendelene/produksjonsenhetene er tallfestet i dagens kalkyle. Inntil noen bestemmer at norsk matproduksjon skal foregå på en annen måte, så viser Totalkalkylen for jordbruket verdien av alle eiendeler, sier Anders Bakke Klemoen.
Han minner om at summen av disse eiendelene er faktiske produksjonsenheter for norsk mat slik vi kjenner det i dag.
– Menon har nå knyttet en kostnad til disse eiendelene, fortsetter Klemoen.
– Når Menon nå tallfester denne kostnaden, er vi et steg nærmere å forstå hva som er det reelle arbeidsvederlaget eller muligheten for konsum, som igjen er sammenlignbart med lønnsinntekt for arbeidstakere, understreker han.
40 prosent lavere inntekt
I tillegg til et avkastningskrav på 8,5 prosent, anbefaler Menon Economics i sin rapport å ta høyde for risiko og likviditetsutfordringer i Totalkalkylen. Dersom denne metoden for inntekstberegning legges til grunn, gir det et fall i bondeinntekten på 40 prosent sammenlignet med det som ble lagt til grunn i årets jordbruksoppgjør.
– Det er viktig å understreke at disse tallene gjelder for jordbruket på sektornivå, sier Klemoen.
Grünfeld påpeker at dagens metode for inntekstberegning fører til at store endringer i renter og priser, slik samfunnet har opplevd det siste året, har store utslag for beregnet inntekt i jordbruket.
– Metoden baserer seg på en prisvekst som ikke er direkte knyttet opp til prisveksten på kapitalvarer. De siste årene har det gitt en beregnet inntekt som er høyere enn inntektsvekst beregnet med andre metoder, sier Grünfeld. Det betyr færre kroner på konto for den enkelte bonde.
– Over lang tid har vi hatt fallende renter og nullrenter, og derfor har ikke utslagene ved feilberegnede renter og priser vært så store. Feilberegningen gir derimot større utslag når rentene nå stiger. Dette har mye å si for den faktiske inntekten i jordbrukssektoren målt opp mot beregningene i Totalkalkylen, sier Klemoen.
Utdrag fra rapporten
Den grønne søylen representerer medianinntekt i Norge for en heltidsansatt i 2023. Man henviser ofte til denne størrelsen når det skal sammenlignes inntekter i jordbruket med inntekter i resten av samfunnet. Den røde søylen representerer vederlag til arbeid og egenkapital (VeAEK) i dagens totalkalkyle. Her er tallet hentet rett ut fra siste totalkalkyle. I den oransje søylen benyttes dagens rammeverk for totalkalkylen, men med alternative forutsetninger: «VaAEK, deflator for kapitalvarer i jordbruket» justerer verdien av kapitalen i henhold til prisdeflatoren for bruttoinvesteringer i jordbruket (se kapittel 2.2.3). I de røde og oransje søylene gjøres det intet skille mellom hvilken andel av dette vederlaget som skal tilfalle egenkapitalen eller arbeidet.
De blå søylene tar utgangspunkt i beregningen i et standard nominelt årsregnskap. Man har med andre ord ikke foretatt noen prisjustering av kapitalslitet og gjeldsrenter inngår nominelt. Det er derfor vi benytter forkortelsen VeA (vederlag til arbeid) i stedet for VeAEK. Tallene i de blå søylene forteller da hva som er igjen til inntekt fra arbeid etter at man har trukket fra et avkastningskrav på kapitalen. Vi har benyttet verdsetting av kapitalen til historisk verdi, slik man normalt gjør vurderinger av avkastning utenfor børs. Vi ser at vederlag til arbeid uten et egenkapitalavkastningskrav (den blå søylen helt til venstre) er lavere enn samlet vederlag til arbeid og egenkapital etter dagens totalkalkyle (den røde søylen). Dette skyldes at man i 2022 får en kraftig justering på grunn av effekt av finansiering.
Beregningene viser at vederlag til arbeid og egenkapital i dagens totalkalkyle ligger markant under medianinntekten. Dette er velkjent og også påpekt i Grytten-utvalget. Videre viser figuren at en overgang fra KPI-justering til en justering med bruk av deflator for investeringer i realkapital i jordbruket reduserer inntekten med 25 prosent. Dersom man benytter et nominelt regnskap med et avkastningskrav ser vi at den beregnede inntekten reduseres markant for alle krav vi har testet ut. Med en risikofri rente tilsvarende 10-årig statsobligasjonsrente faller den beregnede inntekten med 22 prosent. Dersom man legger til grunn gjeldsrenten faller inntektsnivået med 32 prosent. Dersom man legger til grunn CAPM-modellen med en risiko- og likviditetspremie over risikofri rente, blir inntekten 43 prosent lavere enn med dagens metode i totalkalkylen
Du kan lese hele rapporten her
Landbruk24 kommer med mer om rapporten etterhvert.
Kilde: Pressemelding Fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag
