Rasmus Hansson (MDG) har levert inn et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Sandra Borch. Der spør han om det er riktig at realrente fortsatt skal brukes når man skal beregne inntekter og utgifter i jordbruksoppgjøret.
Spørsmålet fra Hansson lyder slik:
Den fiktive kapitalinntekten eller verdiøkningen som følge av prisstigning finnes ikke i bondens reelle inntekt fra år til år, og kan ikke benyttes som en kontantstrøm i avtaleoppsettet. For jordbrukets kontantstrømmer eksisterer ikke denne gevinsten eller tapet.
Mener statsråden, som har to representanter fra Landsbruksdepartementet i Budsjettnemnda for jordbruket, at «effekt av finansiering» likevel fortsatt skal benyttes som en faktisk kontantstrøm når jordbrukets innbetalinger og utbetalinger stilles opp i Totalkalkylen?
I begrunnelsen for spørsmålet skriver Hansson blant annet:
Jeg ønsker derfor å løfte hvilken målbarhet og relevans «effekt av finansiering» eller beregnet realrente har for jordbruksforhandlingene, og spesielt effekten av oppnådd resultat ved en avtale.
Noe av poenget med Totalkalkylen er å gi en best mulig oversikt over faktiske inntekter og kostnader i jordbruket. Det antas å være i nemndas interesse å vise til den økonomiske stillingen, og budsjetter for den løpende matproduksjonen, som jordbruket er, og ikke en matproduksjon der avvikling ligger til grunn. Store deler av kapitalbasen knyttes til en løpende produksjon, og kan ikke gjennomgå en likvidasjon hvert år.
Svaret fra statsråden skal foreligge innen 6 virkedager.
Slik beregnes realrente i Totalkakylen
I fjorårets Totalkalkyle kan vi lese følgende om denne beregningen.
I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik:
Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100.
Jordbrukets samlede gjeld var i 2022 beregnet til 75 milliarder kroner, så 1 prosent økning i renta øker kostnadene med 750 millioner.
Norges Bank om renter og prisstigning
Samtidig som Norges Bank i dag hevet styringsrenta, la de fram en pengepolitisk rapport der der de kommer med anslag for den økonomiske utviklingen. Der skriver de at gjennomsnittlig boliglånsrente i januar i år var på 4,1 %, mens de anslår at den vil være på 4,8 % i starten på 2024. Samtidig anslår de at konsumprisindeksen vil øke med 4,9 % i år. Gjennomsnittlig lånerente i jordbruket er nok litt høyere enn boliglånsrenta, men sannsynligvis under økningen i KPI i 2023. Enkelt sagt betyr dette at i 2023 vil det bli beregnet en negativ realrente for jordbruket, altså vil prisstigningen som også rammer jordbruket føre til at de økte rentekostnadene “nulles” ut.
Så skal dette delvis motvirkes ved at kapitalen skrives opp med konsumprisindeksen.
(Redaktøren av Landbruk24 har fulgt jordbruksforhandlingene realtivt tett i 25 år i forskjellige roller, men innrømmer at dette er det temaet som jeg fortsatt sliter med å forstå effekten av)
Kilder: Stortinget.no, Totalkalkylen og Norges Bank
