Etter endringen av konsesjonsregelverket for gris, er det viktig at svineprodusentene har dokumentasjon når de slakter ungpurker som ikke har hatt kull. Slakteriene rapporterer alle hunngriser over 125 kg som purker til Landbruksdirektoratet. Norsvin varsler at de vil følge opp saken hvis det ikke fungerer.
De nye reglene har grenser på hvor mange avlspurker som kan utrangeres hvert år. For de som er nært opp til grensene er det viktig at ungpurker som slaktes uten å ha hatt kull kan dokumenteres.
Er dette en problemstilling som det er usikkerhet rundt blant medlemmene i Norsvin?
-Ja det er en problemstilling som flere lurer på og som vi tok opp veldig tidlig i prosessen, men slakteriene har meldt at å skille på purker som har hatt kull eller ikke på en sikker måte vil påføre ganske høye kostnader, skriver Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin til Landbruk24.
Hvilken dokumentasjon anbefaler dere at svineprodusentene bruker for å være sikre på at de ikke urettmessig blir beskyldt for å overskride grensene for utrangerte avlspurker?
-Vi kunne ønsket at dette ble løst automatisk på slakteriene, men når det ikke skjer så mener vi at man uten alt for mye jobb kan dokumentere dette ved å bruke Ingris eller andre dokumentasjonsverktøy, skriver Grøholt
-Dette vil kun gjelde de som går over grensen på antall lovlig slaktede avlspurker og da har over ca. 40% rekrutering.
-Disse vil få mulighet til å bevise sin uskyld ved å dokumentere hvor mange av grisene som har blitt klassifisert som avlspurker som reelt sett er ungpurker som ikke har hatt kull.
-Dette er første året dette vil kunne bli en problemstilling og Norsvin vil be om en ekstra vurdering på dette dersom vi ser at det ikke fungerer tilfredsstillende, avslutter Grøholt.
Ingris eller dyreholdsjournal?
Sara Ege Grindaker i Landbruksdirektoratet viser til en rapport fra september i 2018, på spørsmål om hvordan bonden skal dokumentere dette. Der står det blant annet:
“Det samme spørsmålet er reist om ungpurker som ikke tar seg ved inseminering. Hvis disse purkene har oversteget 125,1 kg slaktevekt, vil de automatisk bli klassifisert som purke av slakteriet. Det er dermed en mulighet for at ungpurker kan bli registrert som avlspurke, til tross for at de skal regnes som slaktegris etter husdyrkonsesjonsregelverket. Hvis fylkesmannen sender ut forhåndsvarsel om ileggelse av standardisert erstatning basert på et feil antall avlspurker, blir det spørsmål om dette kan avhjelpes ved at produsenten dokumenterer hvilke purker som i realiteten skal telles som slaktegriser. Mye tyder på at dette er håndterbart. Produsenten kan for eksempel legge frem rapporter fra Ingris eller annet styringsverktøy hvor det fremgår om purkene har hatt kull eller ikke.”
I fastsettelsesbrevet som ble sendt ut i forbindelse med forskriftendringen står det følgende:
“Antall slaktede purker per år fremgår av Leveransedatabasen for slakt, mens livdyrsalg og destruerte purker ikke lar seg kontrollere maskinelt. Dette vil følgelig innebære behov for manuell dokumentkontroll også for målepunktet utrangerte purker. Når det gjelder innvendingene mot at mottaker av destruerte purker ikke har mulighet for å registrere om det er purker som har griset eller ikke som hentes, vil dette innebære at kontrollen må basere seg på dokumentasjon fra produsenten i form av dyreholdsjournal e.l. Ved kontroll kan forvaltningen pålegge produsenten å gi opplysninger om antallet solgte og destruerte purker, jf. husdyrkonsesjonsloven § 6.”