Regjeringen fremmer nå en ny lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen. Formålet er å redusere konfliktnivået i bransjen.
Dagligvarebransjen er i dag preget av flere utfordringer, med blant annet for få aktører og store etableringshindringer. Det er også en uheldig forretningskultur i deler av bransjen. Regjeringen har derfor satt i gang flere tiltak for å møte disse utfordringene.
– Målet med denne loven er ryddigere forhandlinger i dagligvarebransjen, og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Vil redusere konfliktnivået i bransjen
Regjeringen legger frem loven om god handelsskikk fredag 6. desember. Deretter skal den behandles i Stortinget. Et nytt dagligvaretilsyn skal håndheve loven. Tilsynet skal holde til i de samme lokalene som Forbrukertilsynet i Grenlandsområdet.
– Mange aktører forteller om utfordringer som mangel på skriftlige avtaler og etterligninger av avtalemotpartenes produkter. Målet med loven er å rydde opp i slike uryddige forhold, sier næringsministeren.
Det legges opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker. Dette blir en oppgave for det nye tilsynet, som skal håndheve loven.
Flere tiltak på dagligvareområdet
Utfordringene i dagligvaremarkedet er sammensatte og det er ikke ett enkelt tiltak som kan løse alt. Den utfordrende konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet må møtes gjennom flere tiltak. Derfor har regjeringen gitt mer penger til Konkurransetilsynet for at de skal etterforske flere saker om mulig brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet skal dessuten drive med mer omfattende markedsovervåkning. I statsbudsjettet for 2019 vil regjeringen bruke 6,5 millioner kroner på dette, og i forslag til statsbudsjett for 2020 er det foreslått 8,5 millioner kroner til denne satsingen.
Konkurransetilsynet har i tillegg kartlagt dagligvarekjedenes innkjøpspriser, som viser at det er store forskjeller. Regjeringen skal ta stilling til om det skal innføres restriksjoner på hvor store forskjeller det kan være i innkjøpspriser. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulige konsekvenser av å innføre en slik regulering.
Regjeringen skal også legge frem en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet våren 2020. Der vil flere tiltak for å bedre konkurransesituasjonen bli vurdert.
– Utfordringene i dagligvaremarkedet er sammensatte. Det er behov for en rekke ulike typer tiltak for å bedre situasjonen, og vi er godt i gang, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Gledelig og på tide, mener Bondelaget.
En enstemmig næringskomité ba i 2018 regjeringa om å komme tilbake med et forslag til lov om god handelsskikk. Forslaget har vært på høring, og flertallet av høringsinstansene var positive.
-Det er gledelig og svært viktig at vi endelig får på plass en lov om god handelsskikk og et eget uavhengig tilsynsorgan. Det skaper mer ryddige forhold mellom leverandører og dagligvarekjeder, noe som både bonde og forbruker vil tjene på, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
To offentlige utredninger har i 2011 og i 2013 utredet og konkludert med at det er behov for en slik lov. Bakgrunnen er utfordringer i verdikjeden for mat med sterk maktkonsentrasjon i dagligvareleddet, og økt innslag av vertikal integrasjon hvor de samme aktørene styrer flere ledd i verdikjeden.
-En egen lov vil bidra til mer åpenhet om dagligvarebransjen, økt forutsigbarhet og at man unngår uheldig handelspraksis som tilbakeholdelse av informasjon, korte frister og uklare kontrakter. Andre land har allerede anerkjent at det er nødvendig med en viss regulering for å sikre jevnere fordeling av makten i verdikjeden, understreker Bartnes.
EU er i ferd med å innføre en form for lov om god handelsskikk, og de fleste EU-landene har innført nasjonal lovgivning.
Uavhengig tilsyn vil bidra til god håndheving
Det er foreslått å opprette et eget handelstilsyn, samlokalisert med Forbrukertilsynet, for å overvåke at loven blir overholdt.
-Det er helt avgjørende at handelstilsynet blir uavhengig med selvstendig beslutningsmyndighet. Et dedikert tilsyn som har som hovedoppgave å følge matsektoren, er den sikreste måten å få en god og effektiv håndheving av loven på, sier Bartnes.
Stortinget ba i 2018 i tillegg regjeringa om å utrede flere tiltak som kan bedre konkurransen i dagligvarehandelen, som prisregulering og forhold knyttet til distribusjon som kan hemme konkurransen i dagligvarehandelen.
-I dag er vi fornøyd med at loven kommer. Jeg vil likevel understreke at jobben ikke er over. Det er nødvendig å se på hvordan vi kan skape sunnere konkurranse rundt distribusjon av matvarer. Her er det behov for tiltak, sier Lars Petter Bartnes
Fakta om hovedinnholdet i loven
- Loven gjelder for forhandlinger og avtaler mellom leverandører av dagligvarer og videreformidlere/detaljister.
- I dagligvarebransjen skal det ikke foretas handlinger som er i strid med god handelsskikk. God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.
- Loven slår fast at partene skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
- Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten ikke opptre på en måte som er i strid med de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
- Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og klare. En av partene kan ikke gjøre ensidig endre en avtale.
- Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
- Loven inneholder også et forbud mot etterligninger av avtalepartens produkter, for eksempel i forbindelse med utvikling og markedsføring av egne merkevarer.
- Det er forbudt å benytte ord og handlinger som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.
Kilde: Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet