– Lov om god handelsskikk er ikke ment å svekke dagligvarekjedenes forhandlingsmakt. Tøffe forhandlinger der kjedene legger press på leverandørene er viktig for innovasjon og lavere priser. Dette skal komme forbrukerne til gode, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Fredag sendte Nærings- og fiskeridepartementet utkast til lov om god handelsskikk ut på høring. Nesten ti år etter at daværende landruks- og matminister Lars Peder Brekk tok initiativ til å se på maktforholdene i dagligvarebransjen. Siden den gang har to offentlige utvalg arbeidet med saken, først matmaktutvalget ledet av Einar Steensnes som avga sin innstilling i 2011. Dagligvarelovutvalget ledet av Erling Hjelmeng la fram forslag til ny lov i 2013, det har ligget i skuffen siden den gang.
Men i fjor bestemte et enstemmig Storting at det skulle legges fram et forslag til ny lov. Fredag kom altså forslaget som er basert på lovutkastet som var på høring i 2013. Hovedgrepet er å innføre et daglivaretilsyn, som skal overholde den nye loven om god handelsskikk. Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan det nye tilsynet skal organiseres. De antyder at det kan samlokaliseres med Konkurransetilsynet eller Forbrukerrådet.
De som trodde at denne loven skal redusere kjedemakta i matsektoren blir nok skuffet. Det kommer ganske tydelig fram i sitatet fra Røe Isaksen i innledningen til denne saken at Regjeringen fortsatt ønsker at kjedene skal ha stor makt for å presse fram lavere priser til forbrukerne. I høringsnotatet vises det et direktiv som ble vedtatt av EU denne måneden, om urimelig handelspraksis i matkjeden. Dette er en del av EU’s felles landbrukspolitikk, og er ment å beskytte bønder og småbedrifter. Regjeringen går langt i avvise at dette er et problem i Norge.