photo3001

Lanserer modell for beregning av kapitalavkastning i jordbruket

16. mars 2022
  1. I dagens årsmøte i Innlandet Bondelag, la Anders Bakke Klemoen fram en modell for beregning av kapitalavkastning i jordbruket. Den tar utgangspunkt i et system som blir brukt for nettselskaper i Norge, som i likhet med jordbruk er sterkt regulert av offentlige myndigheter.

Modellen er utarbeidet av Anders Bakke Klemoen, melkebonde på Nord-Torpa med en bachelor i finans, og Betuel Frøiland, bonde og økonom fra Rogaland.

Du kan se en film der modellen blir godt forklart her
Her er en kronikk om saken i Bondebladet

Referanserenten som ble brukt til å beregne rammene for nettselskapene var i fjor 5,13%

Her er noen plansjer som Klemoen brukte i sitt innlegg i dag for å vise eksempler på hvordan dette vil slå ut. Alle grunnlags tall er hentet fra NIBIO driftgranskingsbrukene/referansebrukene. (Tallene er utarbeidet før kostnadseksplosjonen og gir ikke et riktig bilde av dagens situasjon.) 

For referansebruket med 30 melkekyr og framfôring av okser viser denne modellen at 1/3 av det beregnede vederlag til arbeid og egenkapital vil gå til å dekke egenkapitalavkastning.

Tetting av inntektsgap

Så har også Klemoen foretatt en beregning på hva som skal til for å dekke inntektsgapet til andre grupper på dette bruket når man  trekker fra kapitalavkastning før man beregner arbeidsvederlag. (Understreker igjen at disse tallene er beregnet før kostnadseksplosjonen) Det er tatt utgangspunkt i at 2/3 skal dekkes av markedet og 1/3 av tilskudd.

Sak i årsmøtet

Torpa Bondelag og flere andre lokallag har fremmet saken til årsmøtet i Innlandet Bondelag og ønsker følgende vedtak:

-I en særdeles kritisk situasjon for økonomien i norsk landbruk skal Norges Bondelag umiddelbart før årets jordbruksforhandlinger utarbeide en modell for å skille vederlag til arbeid og egenkapital, basert på totalkapitalrentabilitet.

-Tallmaterialet som kommer frem, skal i en forhandlingssituasjon benyttes fra jordbrukets side for å belyse den faktiske situasjonen på en bedre måte. Dette er for å få et grunnlag som tar høyde for kapitalbinding og struktur i prioriteringen.

I styrets innstilling til saken heter det blant annet:
Partene i jordbruksoppgjøret har alle muligheter til å foreta de beregninger de selv ønsker som grunnlag/bakgrunn for kravet. Det er imidlertid viktig å være klar over at jordbruksforhandlingene, på samme måte som lønnsoppgjørene, foregår på omforent grunnlag. Det vil si budsjettnemndas materiale, som partene er enige om før de setter seg ved forhandlingsbordet.
Det å skulle bruke tid under vårens viktige forhandlinger til å legge frem eller argumentere for prioriteringer på bakgrunn av egne beregninger, der landbruket og staten ikke er omforent, mener styret i Innlandet Bondelag vil være lite formålstjenlig.

Enstemmig vedtak:

Innlandet Bondelag legger fram følgende krav til årets jordbruksforhandlinger, i påvente av Grytten-utvalgets innstilling og påfølgende politisk behandling. 

I en særdeles kritisk situasjon for økonomien i norsk landbruk skal Norges Bondelag før årets jordbruksforhandlinger utarbeide en modell for å skille vederlag til arbeid og egenkapital basert på totalkapitalrentabilitet. Tallmaterialet som kommer frem, kan i en forhandlingssituasjon benyttes fra jordbrukets side for å belyse den faktiske situasjonen på en bedre måte.

Landbruket i Norge står i en særlig kritisk situasjon. Mer enn noen gang står næringa i et skjæringspunkt, der mange utøvere teller på knappene om de skal fortsette produksjonen eller trappe ned drifta. Det er helt avgjørende at årets jordbruksoppgjør gir framtidstro og optimisme.

På samme tid står verden i en situasjon der matproduksjonen er mer utrygg enn tidligere på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, usikker tilgang på energi og dyre innsatsfaktorer, i tillegg til økende fare for at et mer ustabilt klima gir reduserte avlinger. Norge trenger bonden, men nå trenger også bonden Norge.

Årsmøtet i Innlandet Bondelag legger til grunn at Bondelagets krav i forhandlingene følger de ambisiøse målsettingene og kravene i organisasjonen, og de forpliktende målsettingene politikerne har fremmet gjennom vedtak og uttalelser, særlig Næringskomiteens merknad i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2022 » om at Opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen og baseres på nytt tallgrunnlag» Jordbrukets krav må reflektere målet om at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal være tettet innen fire år.

Grytten: -Åpenbart at avkastningen på kapital er lav for en del jordbrukere

Ola Honningdal Grytten som leder Inntektsutvalget for jordbruket skriver i en kort kommentar til Landbruk24:
-Det er åpenbart at avkastning på kapital er lav for en del jordbrukere og at man derfor ønsker å se på dette. Dette gjøres også av Inntekstutvalget for jordbruket. Samtidig kan man etter mitt syn etter mitt syn ikke ekskludere kapitalinntekt fra inntekten for selvstendig næringsdrivende. Det gjøres ikke for andre næringer heller. Det som teller for dem er avkastning eller såkalt vederlag til arbeid og kapital. Så kan man diskutere hvor stor den enkelte og de samlede komponentene er og bør være.