Matvarer
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Landbruksvarer i 2020: Økt etterspørsel og rekordstor import

5. mars 2021

Covid-19-pandemien gjorde 2020 til et annerledesår også når det gjelder handel med landbruksvarer. Det viser Landbruksdirektoratets rapporter om markedene for landbruksvarer i Norge og i verden.

Les rapportene her: «Markedsrapporten» «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri» 

Store endringer i matvaner og etterspørsel

Utbruddet av covid-19-pandemien i mars 2020 skapte store endringer i forbruksmønsteret. Dagligvarehandelen hadde en historisk vekst i omsetningen på 17 prosent, mens salget innen restaurant og storhusholdning ble sterkt redusert på grunn av restriksjoner og nedstengning.

Harald Weie, seksjonssjef i Landbruksdirektoratet, mener at erfaringene fra 2020 viser at handelen med landbruksvarer også fungerer under en pandemi.

– I løpet av få uker etablerte det seg nye måltids- og handlevaner. Vi spiste andre steder enn før. Vi sluttet å gå i kantina og spiste sjelden ute, trengte ikke matpakke på hjemmekontoret, sluttet med svippturer over grensa for å handle, var mer hjemme, grillet mer, bakte mer. Ringvirkningene av dette ser vi tydelig i den samlede fremstillingen vi nå gir i rapportene våre, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

Effekten ble økt etterspørsel etter blant annet kjøtt og melk. Det hadde i flere år vært overskudd på norsk svinekjøtt, men mer grilling og lite grensehandel førte til et historisk underskudd av norskprodusert svinekjøtt i 2020. For første gang på mange år økte omsetningen av melk i Norge, det var også en viss økning i produksjonen av melk. Frukt- og grøntprodusentene hadde utfordringer med å skaffe utenlandsk arbeidskraft på grunn av innreiserestriksjoner, særlig i starten av sesongen. Norske produsenter av frukt og grønt har aldri oppnådd høyere priser enn i 2020.

Matvaremarkedene internasjonalt fungerte godt

Mangel på blant annet storfekjøtt, svinekjøtt, svineribbe og melkepulver førte til tollnedsettelser og import i 2020. Vi har aldri importert så mye landbruksvarer som vi gjorde i 2020. Den samlede importen hadde er verdi på 82,6 milliarder kroner, mot 70,9 milliarder i 2019.

– Matvaremarkedene internasjonalt var robuste også i annerledesåret, sier Weie. – Vi fikk importert det vi trengte for å dekke opp for underskudd på norskproduserte landbruksvarer. Varer passerte landegrenser og logistikken fungerte som den skulle til tross for pandemien.

Hva med 2021?

Landbruksdirektoratet overvåker handelen med landbruksvarer på tvers av landegrenser for å kunne «slå alarm» tidlig dersom vi ser tegn på at flyten av varer mellom land kan komme til å bryte sammen.

– Det har vært utfordringer i 2020, og vi har fulgt utviklingen svært tett, men vi har aldri vært i nærheten av å «slå alarm». Dette er løfterikt. Vi vet at pandemien vil vedvare en stund og det kommer helt sikkert utfordringer også i 2021. Vår vurdering er at de internasjonale markedene for handel med landbruksvarer fungerer bra også under en pandemi. Knapphet på arbeidskraft i grøntsektoren i store deler av verden gir usikkerhet om hvor mye som vil bli produsert, men for øvrig ser vi per i dag ingen tegn på at handelen med landbruksvarer ikke vil fungere, sier Harald Weie.

Noen viktige tall og trender fra rapportene:

Melk og melkeprodukter

-Omsatt mengde av norskprodusert ost økte med 8,0 prosent, rømme med 5,6 prosent og yoghurt med 4,9 prosent.

-Norsk produksjon av melk økte med 16 mill. liter i 2020 til totalt 1 517 mill. liter ku- og geitmelk.

-Bruken av melk til produksjon av modna ost til dagligvare økte med 65 mill. liter, tilsvarende 12 prosent.

-Eksporten av melkepulver ble redusert i 2020 sammenlignet både med 2018 og 2019.

-Eksporten av ost ble vesentlig redusert.

-Osteimporten utgjorde 67 prosent av importverdien av meieriprodukter i 2020: 15 747 tonn, en økning med 1 756 tonn fra 2019.

-Av melken som produseres på verdensbasis, omsettes kun 10 prosent på tvers av landegrenser.

Kjøtt

-Salget av svinekjøtt gikk opp med 5,2 prosent.

-Salget av storfekjøtt gikk opp med 4,9 prosent.

-Samlet norsk produksjon av svinekjøtt var på 131 700 tonn, en nedgang på 0,4 prosent.

-Storfeproduksjonen endte på 85 300 tonn, ned 2 prosent fra året før.

Også det internasjonale kjøttmarkedet ble påvirket av pandemien. Handelen med kjøtt økte også i 2020, men veksten var langt lavere enn året før.

Mens den internasjonale handelen med svin og kylling økte, ble det mindre handel med storfe og småfe.

Også utbruddet av svinepest i Kina preget verdensmarkedet. Kinas importetterspørsel etter svinekjøtt steg med nærmere 80 prosent fra året før.

Frukt og grønt

-Grøntsektoren ble i 2020 preget av mangel på utenlandsk arbeidskraft, noe som skapte usikkerhet og økte kostnader.

-Det meste ble imidlertid høstet, og utfordringene var større i starten av sesongen enn i slutten.

-Store varestrømmer ble flyttet fra storhusholdningsmarkedet til dagligvaremarkedet. Dette var svært utfordrende for de deler av grøntsektoren som omsetter ferskvare.

Prisen på norsk frukt og grønnsaker har aldri vært høyere enn i 2020. Økt kostnadsnivå i Norge samt høye priser internasjonalt er blant forklaringene.

Korn og kraftfôr

Da pandemien brøt ut, steg verdensmarkedsprisene på flere korn- og kraftfôrråvarer betydelig. Samtidig skapte oljepriskrig mellom Saudi-Arabia og Russland uroligheter i det internasjonale markedet, og oljeprisen og kronekursen falt kraftig.

Samlet bidro disse hendelsene til at kraftfôrprisene steg mer enn normalt fra mars til mai.

Uroen i markedet dabbet av mot sommeren, og prisene normaliserte seg. Pandemien har påvirket den norske kornproduksjonen relativt lite.

I 2018 og 2019 ble det importert mye korn fordi den norske 2018-avlingen ble rammet av ekstremtørke. I 2020 steg norskandelen med nesten 20 prosentpoeng for både matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôrproduksjon.

Kilde: Landbruksdirektoratet