Bortsett fra en ekstrabevilgning til NIBIO og Veterinærinstituttet, var dagens tiltakspakke fra regjeringen uten tiltak for landbruket. Både Bondelaget og Småbrukarlaget er svært skuffet over dette.– Vi er veldig skuffa over at det ikke kommer en koronapakke til jordbruket, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes. – Det handler om å dekke ekstraordinære kostnader på grunn av korona, noe som blant annet vil påvirke årets grøntavlinger og grøntproduksjonen framover. Landbruket ba regjeringa tidligere i mai om en koronapakke for å dekke ekstraordinære kostnader i grøntnæringa og for husdyrprodusenter på grunn av koronasituasjonen. – Det er store kostnadsøkninger for grøntnæringa knyttet til arbeidskraft, smittevernregler og andre faktorer. Samtidig møter fjørfe- og svineprodusenten kraftig økning i fôrkostnader. Vi har spilt inn behovet for økonomisk kompensasjon. Dette er kostnader den enkelte produsent ikke kan ta alene akkurat nå. Vi har fremdeles ikke fått svar på det kravet, sier Bartnes. – Det handler om kompensasjon for å opprettholde årets forsyning av frukt, grønt og bær, og det å få med alle produsenter videre i utviklinga av ei grønn næring. Stortinget har også bedt regjeringa vurdere tiltak for å øke grøntproduksjonen i år, understreker Bartnes. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har foreslått at det bevilges midler til prosjekter som både kan øke sysselsettingen på kort sikt og styrke landets sjølforsyningsevne i et lengre perspektiv. Dette ble blant annet spilt inn da landbruks- og matministeren inviterte til innspillsmøtet i forbindelse med regjeringens arbeid med den tredje tiltakspakka. -Her hadde vi forventa at det skulle komme penger til blant annet opprusting av jordbruksarealer, grøfter og driftsbygninger. Behovet er stort og det vil gi arbeid til lokale entreprenører, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som er svært skuffet over tiltakspakken som ble lagt fram i dag. Regjeringen har foreslått 4 milliarder kroner til bygg- og vedlikeholdstiltak for å bidra til å opprettholde aktivitet i hele landet, men jordbruket mangler i lista over hvilke sektorer som får støtte. -60 prosent av landets kumjølkprodusenter driver fortsatt i båsfjøs. I 2034 trer løsdriftskravet i kraft, men allerede i 2024 kommer det nye krav til driftsbygninger som vil utløse investeringsbehov hos flere mjølkeprodusenter. Mange teller på knappene på om de skal fortsette og det trengs en tydelig satsing på disse brukene uten at de må øke produksjonsomfanget. Det vil være svært viktig for rekruttering av unge inn i næringa og verdiskaping i distriktene, sier Hoff. Etterlyser rolle for jordbruket i grønn omstilling Regjeringas pakke inneholder konkrete teknologitiltak for å støtte næringslivet og samtidig få ned klimagassutslippene i Norge. Det er tiltakspakker til ENOVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I jordbrukets klimaplan for å redusere klimagassutslipp lansert i april, er teknologi et eget tiltaksområde. Det er stort behov for teknologi som kan bidra til å redusere utslipp og øke karbonlagring i jord. – Vi har foreslått at det blir opprettet en egen målretta landbrukssatsing i ENOVAsom retter seg mot teknologiske løsninger som reduserer metanutslipp og lystgass fra jordbruket, og bidrar til å binde karbon. Her er det kommersielle muligheter. Vi er opptatt av å nå klimamålene våre, da trengs det virkemidler. Denne muligheten må regjeringa ta, sier Lars Petter Bartnes. – Jordbruket bidrar til grønn omstilling av næringslivet, og kan i enda større grad være med på å øke verdiskapingen gjennom næringas investeringsbehov. Det er behov for mer investeringsstøtte til jordbruket, for eksempel med en midlertidig økning i IBU-ordninger. Det vil gi økt aktivet i det private næringslivet landet rundt. Det utfordrer vi Stortinget til å bidra til, sier Lars Petter Bartnes.
Regjeringens tredje tiltakspakke skal nå behandles i Stortinget. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer at finanskomiteen i sin innstilling vil hensynta våre innspill. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blant annet foreslått: -Ekstra bevilgning på 150 mill. kroner til ombygging/nybygging av husdyrrom for mjølkekyr. Små og mellomstore mjølkeproduksjonsbruk skal prioriteres, jfr. den prioriteringen som avtalepartene ble enige om i jordbruksoppgjøret i 2019. Ekstrabevilgningen legges til den eksisterende ordningen med IBU-midler under Landbrukets utviklingsfond. Prosjekter med energi- og klimaeffektive løsninger i tre skal prioriteres. -Ekstra bevilgning til grøfting av jordbruksarealer på 250 mill. kroner. Bevilgningen legges til den eksisterende ordningen under Landbrukets utviklingsfond. Støttesatsen pr. daa settes til 5.000 kroner. -Istandsetting av tidligere dyrka jord i Nordland, Troms og Finnmark. Det bevilges 50 mill. kroner til dette formålet. Støtten skal utbetales pr. daa med en sats på 10.000 kroner. Landbruksdirektoratet må utvikle et enkelt og ubyråkratisk regelverk for forvaltning/tildeling av disse midlene. -Istandsetting av setre. Mange setre krever en opprusting for å kunne brukes framover til tradisjonell drift med dyrehold og salg av produkter direkte til forbruker. Det bevilges 50 mill. kroner til dette formålet. Støtten avgrenses til 50 prosent av kostnadsanslaget, begrenset oppad til 500.000 kroner pr. seter. -Støtte til investeringer for å fremme beiting i utmark. Dette gjelder midler til gjerding, samlebinger, lønnet ettersyn/gjeting, utprøving av No-Fence osv. Bevilgningen settes til 50 mill. kroner og legges til de ordningene som eksisterer allerede i dag, primært under regionalt miljøprogram. Kilde: Pressemeldinger fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag |
