Den viktigste delen av statsbudsjettet for landbruket er selvfølgelig jordbruksavtalen som allerede er vedtatt i Stortinget. Den bidrar til at budsjettet til Landbruks- og matdepartementet øker med 24,7 prosent til 29,5 milliarder. Regjeringen vil ikke endre tollvernet for jordbruksvarer neste år.
Strømstøtte
Primærprodusenter i jordbruket, veksthus og vanningslag fikk fra desember 2021 en ordning med strømstøtte. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus blir opprettholdt tross de ekstraordinært høye utgiftene til strøm. For perioden oktober til desember 2022 er maksimalgrensen for forbruk foreslått hevet, som følge av økt strømforbruk ved innhøsting og lagring. Regjeringen vil forlenge strømstøtteordningen til jordbruk, veksthus og vanningslag til 1. juli 2023. Det er anslått at ordningen vil koste 1,1 milliard i 2023.
Beredskapslager for korn
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til å starte etablering av et beredskapslager for korn høsten 2023. Regjeringen mener dette er nødvending i et beredskapsperspektiv.
– Det er viktigere enn noen gang at vi tar dette grepet. Selv om handelssystemene normalt fungerer, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser, som krigen i Ukraina, kan gjøre matforsyningen mer utrygg. Også klimaendringer og naturhendelser kan påvirke produksjonen og forsyningssikkerheten, sier Sandra Borch (Sp).
Tollvern
I juni gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll, blant annet for tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet.»
Nå skriver regjeringa følgende:
Regjeringa gjer ikkje framlegg om omlegging frå kronetoll til prosenttoll for landbruksvarer i samband med framlegging av statsbudsjettet for 2023. Regjeringa kjem tilbake til saka på eit seinare tidspunkt.
-Vi driver matproduksjon i et land hvor både geografi og vær gir utfordringer, noe som gir behov for et importvern. Det er hva forbruker putter i handlekurven som til sjuende og sist avgjør hvordan vi kan møte usikre tider. Å styrke importvernet er derfor et effektivt grep for å øke norsk matsikkerhet nå. På sikt er det ikke mulig å bli mer selvforsynte uten å forbedre importvernet, sier Bjørn Gimming leder i Norges Bondelag.
Anleggsdiesel
Den alminnelige avgiftssatsen i grunnavgiften på mineralolje foreslås redusert med 1,45 kroner per liter etter prisjustering. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget om å utvide grunnavgiften på mineralolje til også å omfatte biodiesel, og at det innføres et omsetningskrav (7 %) for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner. Mens CO2 avgiften økes med 48 øre pr.liter. Finansministeren har uttalt at den samlede virkningen av endringen vil være en reduksjon p ca 50 øre pr. liter anleggsdiesel.
Kutt i frivillig skogvern
Bevilgningen til frivillig skogvern reduseres med 235 millioner kroner
Vi frykter at det foreslåtte kuttet på 235 mill. kr, som i praksis innebærer mer enn en halvering, vil redusere oppslutningen om frivillig vern og at arbeidet i verste fall stopper opp helt, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund i ei pressemelding.
Bionova
Regjeringen styrker arbeidet med klimatiltak i landbruket, og utvikling av den sirkulære bioøkonomien, gjennom etablering av Bionova i 2023. Bionova skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. Bionova etableres som en del av Innovasjon Norge, og skal lokaliseres i Brumunddal.
– Regjeringen følger opp klimaavtalen med jordbruket, som skal redusere utslipp og øke opptak av karbon. Etablering av Bionova blir et viktig verktøy i dette arbeidet, for å nå målene i klimaavtalen, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
I statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram i dag får den nye innovasjonssatsingen Bionova 87,5 millioner kroner. – Dette er en god start på en satsing som skal gi utslippsreduksjon i jordbruket, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming til Bondelagets nettside.
Inntektsgap
Stortinget gjorde i desember følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»
Regjeringen skriver nå følgende:
Gryttenutvalet har fått utsett frist for å leggje fram sitt arbeid til 1. oktober 2022 og rapporten skal deretter på høyring. Arbeidet med regjeringa sin plan må tilpassast prosessen etter utvalet si innstilling.
Saken oppdateres
