For landbruket er det meste av det som står i statsbudsjettet kjent fra før, gjennom jordbruksoppgjøret. En rask gjennomgang viser at den avtroppende regjeringen beregner å bruke 1,5 milliarder på erstatning til pelsdyrbønder. Tilleggsforhandlingene er ikke nevnt i dokumentet.
Her er noen punkter som berører landbruket
Dieselavgifta øker med 47 øre pr. liter.
Den generelle økningen av CO2-avgifta fører til at dieselprisen øker med 47 øre pr. liter
CO2-avgift for veksthusnæringa
Det innføres redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 20 pst. av ordinær avgift. Det tas sikte på å innføre full avgift fra 2026.
– En ny ekstra kostnad, nå på toppen av utfordringer med mangel på arbeidskraft og høye strømpriser, er lite forenlig med regjeringens ambisjoner om satsing på grøntsektoren, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg.
– Veksthusnæringen har stort fokus på å redusere energibruken og finne bærekraftige løsninger. Veksthusnæringen er i dag 67% fornybar. Vi har målsettinger om å bli så nær 100 % fornybar som mulig, men det tar tid og er kostbart å omstille seg, fortsetter Meberg som understreker at Gartnerforbundet vil følge opp saken overfor Stortinget og den nye regjeringen.
Pelsdyrerstatning.
Det er satt av ca 1,5 milliarder til erstatning til pelsdyrbønder som må avvikle.
Når det gjelder beregning av erstatning vises det til at de venter på avklaring fra ESA om regelverket for erstatning.
Gimming: -Etterlater seg en regning
– Solberg-regjeringen har etterlatt seg en kompensasjonsregning for økte kostnader i landbruket, til ny regjering. Så lenge kostnadsveksten ikke er kompensert, vil inntektsveksten utebli. Bonden er satt i en vanskelig situasjon. Tilleggsforhandlingene må starte opp igjen så raskt det er mulig etter at ny regjering tiltrer, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming i en pressemelding
Tidligere i høst har Bondelaget krevd en landbrukspakke med kompensasjon av kraftig kostnadsvekst, og økte investeringsmidler.
– Uforutsigbarheten er stor for bonden som skal gjøre sine vurderinger om innkjøp for neste år, og ta beslutninger om kommende investeringer. Derfor trenger vi konkrete, økonomiske forpliktelser nå. Det handler om å sikre matproduksjonen framover, understreker Bjørn Gimming.
Forventninger til ny regjering
-Det første nødvendige steget for den nye landbruks- og matministeren er å gjenoppta tilleggsforhandlingene og sikre jordbruket full kostnadskompensasjon, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Hun forventer også at den nye regjeringen vil ta med flere kostnadselementer inn i tilleggsforhandlingene. Jordbruket krevde at tilleggsforhandlingene skulle omfatte gjødsel, bygningsmaterialer, elektrisk kraft og kraftfôr. Staten aksepterte kun å forhandle om de to første innsatsfaktorene.
– Kostnadsveksten på strøm er historisk høy, og det kan også forventes kostnadsvekst på andre innsatsfaktorer. De høye energiprisene innebærer ikke ubetydelige ekstra inntekter for den norske stat – både olje, gass og elektrisk kraft. I tillegg har staten en betydelig eierposisjon i Yara på 36,21 %. Staten nyter altså godt av de høye prisene på disse viktige innsatsfaktorene for norsk jordbruk. Det føles urimelig dersom jordbruket og norske matprodusenter må bære disse økte kostnadene på egen hånd, sier Hoff.
– I etterkant har kostnadene steget ytterligere og total økning for handelsgjødsel er trolig rundt 1 milliard kroner. Det første den nye regjeringen må gjøre er å gi BFJ i oppdrag å gjøre nye estimater på både gjødsel, bygningsmaterialer og elektrisk kraft. Vi forventer full kostnadskompensasjon basert på nye tall fra BFJ, sier Hoff. Se hele meldingen fra Bonde- og Småbrukarlaget her
Kutt for skogbruket
Regjeringen Solberg reduserte gjennom årets jordbruksoppgjør midlene til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond, LUF, med 36 millioner kroner i 2022. I sitt forslag til statsbudsjett foreslår de et ytterligere kutt på 9 millioner kroner.
– Dersom regjeringen mente alvor med sine ord om satsing på skogbruk – ikke minst på klimatiltakene i skog, jamfør regjeringens Klimaplan 2021-2030, burde de i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 i det minste økt bevilgningen til skogbruksformål med 36 millioner kroner for å opprettholde årets bevilgning totalt sett, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund til skog.no