Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Landbruket i regjeringsplattformen

17. januar 2019

Her er de punktene som står om landbruk i regjeringsplattformen for firepartiregjeringen


Regjeringen vil videreføre avtaleinstituttet med årlige separate jordbruksoppgjør, og vurdere å
fornye metodikken for å beregne pristap knyttet til markedsubalanse.

-Sikre et velfungerende importvern og politisk handlingsrom for å ivareta norsk
matproduksjon i bilaterale og multilaterale forhandlinger.

-Videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen der produsentsamvirkene står
for markedsbalanseringen. Samvirkenes tildelte markedsregulatorrolle må ikke være
konkurransevridende for noen. Omsetningsrådets funksjon og sammensetning videreføres.

-Vurdere verktøyene for markedsbalansering i dialog med landbrukets organisasjoner i de
årlige jordbruksoppgjørene.

-Gi bonden større næringsfrihet.

– Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell
mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og
inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i
næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En
bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en
forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad
hentes fra markedet.

-Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med
muligheter og ansvar for å utvikle foretaket sitt til en lønnsom arbeidsplass med et trygt
arbeidsmiljø og attraktive levekår.

-Gjennomføre flere forenklinger som reduserer byråkratiet og gjør bondens hverdag enklere.
-Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer
til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte
husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

-Konsesjonsgrensen for svin og fjørfe skal ikke settes høyere enn i dag, og skal bidra til å sikre
geografisk spredt produksjon. Kvoteordningen for melk videreføres.

-Bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en
geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Dagens
tilskuddsprofil innebærer en nedtrapping i husdyrtilskuddene ved økt driftsomfang, og det er
naturlig at denne nedtrappingen holdes på dagens nivå for å bidra til at produksjon utover et
visst driftsomfang baseres på markedsinntektene.

-Legge til rette for en velfungerende varekjede for mat med effektiv konkurranse i alle ledd,
både i matindustrien og handelen.

-Innføre lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse
i løpet av 2020.

-Fortsette satsingen på lokal mat og drikke, og forenkle regelverket for foredling på eget bruk.
-Styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven. Det vil ikke bli
gjennomført ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, og regjeringen vil
videreføre bo- og driveplikten for å sikre at matjorda brukes til matproduksjon.

-Vurdere innrettingen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser
gjennom Innovasjon Norge for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering.

– Følge opp jordvernstrategien. Stortingets vedtatte jordvernmål skal nås, og deretter vil
regjeringen vurdere et nytt måltall for nedbygging av dyrket jord.

-Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.

-Legge til rette for urbant landbruk.

-Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til
rekruttering i næringene.

-Ha en næringspolitikk som legger til rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri,
der konkurransen blir ivaretatt.

Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering
er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.

-Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets
fylker.

-Styrke FOU med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset
fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold.

-Sette ned et lovutvalg som kun har som formål å samle landbrukslovgivningen i færre og mer
oversiktlige lover, men uten politikkendringer.

-Bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap,
naturmangfold og kulturminner.

-Videreføre arbeidet for å sikre norske forbrukere trygg mat gjennom godt regelverk og tilsyn
langs hele produksjonskjeden.

-At Norge fortsatt skal være et foregangsland når det gjelder lite antibiotikabruk og lav
forekomst av antibiotikaresistens i husdyrholdet.

Skogbruk

-Følge opp skogmeldingen, med sikte på å utvikle skogbruket i alle deler av landet.

-Styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av
flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier.

Legge til rette for økt avvirkning i skogen og samtidig styrke ivaretakelsen av miljøhensyn i
skogbruket.

-Følge opp kravet til nyplanting etter hogst.

-Verne 10 prosent av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide
skogarealer. Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser
for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.

-Føre en næringspolitikk som også kommer norsk treforedlingsindustri til gode.

-Følge opp bioøkonomistrategien og videreutvikle de tiltakene som stimulerer til bruk av tre.

-Stimulere byggebransjen til nyskaping og bruk av tre som byggemateriale.

-Legge til rette for at nye lønnsomme arbeidsplasser skapes i bionæringene.

-Utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en
landbrukseiendom.

-Legge til rette for å videreutvikle skogressursene og forsterke skogens bidrag til CO2-opptak
og lagring av karbon, gjennom et aktivt skogbruk og utnytting av produksjonsmulighetene.

-Sørge for samordnet naturkartlegging ved at det standardiserte naturtype- og
naturbeskrivelsessystemet – Natur i Norge (NiN) – legges til grunn for Miljøregistreringer i
skog (MiS) og annen offentlig finansiert kartlegging av naturtyper.

– Legge til rette for nærings- og teknologiutvikling basert på «negative utslipp» som kan bidra
positivt til de langsiktige miljømålene.

Pelsdyr

Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en
lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende
produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.
For å unngå at avviklingen krenker EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 og for å gi pelsdyrprodusentene
nødvendig forutsigbarhet legges det opp til at eksisterende næringsaktører pr. 15.1.2018 får
økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold, jf. den juridiske vurderingen som
er vedlagt Meld. St. 8 (2016-2017). Kompensasjonsordningen utredes og klargjøres i løpet av 2019
for å gi aktørene nødvendig trygghet for gjennomføring av avviklingen. Det vurderes også om andre
tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. I
tillegg vil staten ta initiativ til et samarbeid med kommuner der pelsdyrnæringen er av vesentlig
betydning for å sikre omstillingstiltak og fleksibilitet for pelsdyrprodusenter som omfattes av
avviklingen. Krav til forbedret dyrevelferd i pelsdyrnæringen som følger av Meld. St. 8 (2016-2017) og
Innst. 151 S (2016-2017), gjennomføres ikke i avviklingsperioden

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.