Her er de punktene som står om landbruk i regjeringsplattformen for firepartiregjeringen
Regjeringen vil videreføre avtaleinstituttet med årlige separate jordbruksoppgjør, og vurdere å
fornye metodikken for å beregne pristap knyttet til markedsubalanse.
-Sikre et velfungerende importvern og politisk handlingsrom for å ivareta norsk
matproduksjon i bilaterale og multilaterale forhandlinger.
-Videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen der produsentsamvirkene står
for markedsbalanseringen. Samvirkenes tildelte markedsregulatorrolle må ikke være
konkurransevridende for noen. Omsetningsrådets funksjon og sammensetning videreføres.
-Vurdere verktøyene for markedsbalansering i dialog med landbrukets organisasjoner i de
årlige jordbruksoppgjørene.
-Gi bonden større næringsfrihet.
– Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell
mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og
inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i
næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En
bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en
forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad
hentes fra markedet.
-Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med
muligheter og ansvar for å utvikle foretaket sitt til en lønnsom arbeidsplass med et trygt
arbeidsmiljø og attraktive levekår.
-Gjennomføre flere forenklinger som reduserer byråkratiet og gjør bondens hverdag enklere.
-Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer
til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte
husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.
-Konsesjonsgrensen for svin og fjørfe skal ikke settes høyere enn i dag, og skal bidra til å sikre
geografisk spredt produksjon. Kvoteordningen for melk videreføres.
-Bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en
geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Dagens
tilskuddsprofil innebærer en nedtrapping i husdyrtilskuddene ved økt driftsomfang, og det er
naturlig at denne nedtrappingen holdes på dagens nivå for å bidra til at produksjon utover et
visst driftsomfang baseres på markedsinntektene.
-Legge til rette for en velfungerende varekjede for mat med effektiv konkurranse i alle ledd,
både i matindustrien og handelen.
-Innføre lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse
i løpet av 2020.
-Fortsette satsingen på lokal mat og drikke, og forenkle regelverket for foredling på eget bruk.
-Styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven. Det vil ikke bli
gjennomført ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, og regjeringen vil
videreføre bo- og driveplikten for å sikre at matjorda brukes til matproduksjon.
-Vurdere innrettingen på kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for alle bruksstørrelser
gjennom Innovasjon Norge for å bidra til fornying av driftsbygninger og rekruttering.
– Følge opp jordvernstrategien. Stortingets vedtatte jordvernmål skal nås, og deretter vil
regjeringen vurdere et nytt måltall for nedbygging av dyrket jord.
-Stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.
-Legge til rette for urbant landbruk.
-Styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til
rekruttering i næringene.
-Ha en næringspolitikk som legger til rette for en effektiv og lønnsom næringsmiddelindustri,
der konkurransen blir ivaretatt.
Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering
er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.
-Forsterke satsingen på god dyrevelferd, herunder gradvis innføring av dyrepoliti i alle landets
fylker.
-Styrke FOU med tanke på utvikling av plantesorter og dyreegenskaper som er godt tilpasset
fremtidige klimakrav og endrede produksjonsforhold.
-Sette ned et lovutvalg som kun har som formål å samle landbrukslovgivningen i færre og mer
oversiktlige lover, men uten politikkendringer.
-Bedre miljøtilstanden i jordbruket gjennom økt skjøtsel og istandsetting av kulturlandskap,
naturmangfold og kulturminner.
-Videreføre arbeidet for å sikre norske forbrukere trygg mat gjennom godt regelverk og tilsyn
langs hele produksjonskjeden.
-At Norge fortsatt skal være et foregangsland når det gjelder lite antibiotikabruk og lav
forekomst av antibiotikaresistens i husdyrholdet.
Skogbruk
-Følge opp skogmeldingen, med sikte på å utvikle skogbruket i alle deler av landet.
-Styrke grunnlaget for skogbruket gjennom kostnadsreduserende tiltak, fjerning av
flaskehalser i infrastrukturen og utbygging av skogsbilveier og tømmerkaier.
Legge til rette for økt avvirkning i skogen og samtidig styrke ivaretakelsen av miljøhensyn i
skogbruket.
-Følge opp kravet til nyplanting etter hogst.
-Verne 10 prosent av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide
skogarealer. Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser
for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.
-Føre en næringspolitikk som også kommer norsk treforedlingsindustri til gode.
-Følge opp bioøkonomistrategien og videreutvikle de tiltakene som stimulerer til bruk av tre.
-Stimulere byggebransjen til nyskaping og bruk av tre som byggemateriale.
-Legge til rette for at nye lønnsomme arbeidsplasser skapes i bionæringene.
-Utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en
landbrukseiendom.
-Legge til rette for å videreutvikle skogressursene og forsterke skogens bidrag til CO2-opptak
og lagring av karbon, gjennom et aktivt skogbruk og utnytting av produksjonsmulighetene.
-Sørge for samordnet naturkartlegging ved at det standardiserte naturtype- og
naturbeskrivelsessystemet – Natur i Norge (NiN) – legges til grunn for Miljøregistreringer i
skog (MiS) og annen offentlig finansiert kartlegging av naturtyper.
– Legge til rette for nærings- og teknologiutvikling basert på «negative utslipp» som kan bidra
positivt til de langsiktige miljømålene.
Pelsdyr
Regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Det tas sikte på å fremme en
lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende
produsenter frem til årsskiftet 2024/2025.
For å unngå at avviklingen krenker EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 og for å gi pelsdyrprodusentene
nødvendig forutsigbarhet legges det opp til at eksisterende næringsaktører pr. 15.1.2018 får
økonomisk kompensasjon for tap av retten til å drive pelsdyrhold, jf. den juridiske vurderingen som
er vedlagt Meld. St. 8 (2016-2017). Kompensasjonsordningen utredes og klargjøres i løpet av 2019
for å gi aktørene nødvendig trygghet for gjennomføring av avviklingen. Det vurderes også om andre
tiltak bør iverksettes for å lette omstilling til annen landbruksproduksjon for aktuelle produsenter. I
tillegg vil staten ta initiativ til et samarbeid med kommuner der pelsdyrnæringen er av vesentlig
betydning for å sikre omstillingstiltak og fleksibilitet for pelsdyrprodusenter som omfattes av
avviklingen. Krav til forbedret dyrevelferd i pelsdyrnæringen som følger av Meld. St. 8 (2016-2017) og
Innst. 151 S (2016-2017), gjennomføres ikke i avviklingsperioden
