Økologisk Norge mener det trengs en større satsing på økologisk i jordbruksoppgjøret. Økologisk landbruk kan svare på globale utfordringer som insektsdød, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og karbonbinding i jord.
Forrige uke møtte Økologisk Norge Norges Bondelag og Norges Småbrukarlag for å levere innspill til jordbruksoppgjøret.
Økologisk landbruk – prioritert satsingsområde i jordbruksforhandlingene i 2019
Dagens matproduksjon og framtidige matforsyning er under sterkt press. På den ene siden er det stor bekymring for om matproduksjonen tilsvarer den voksende befolkning og på den andre siden om dagens produksjonsformer er i samsvar med utfordringer på klima, miljø og for eksempel omfattende insektsdød.
Økologisk landbruk har i Stortingets vedtatte strategi for økologisk produksjon og forbruk fått en rolle som spydspiss for å gjøre det konvensjonelle landbruket mere miljøvennlig og bærekraftig. Det skal også være et produksjonsomfang som dekker en økende etterspørsel hos norske forbrukere.
Praktisk erfaring fra de økologiske gårdene og FOU-arbeid knyttet til økologisk landbruk har overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket.
Insektsdød og biologisk mangfold
Anerkjente forskningsrapporter om insektsdød og tap av biologisk mangfold viser behovet for en ny kurs og andre driftsformer. Økologisk landbruk har i sin driftsform lagt stor vekt vekstskifte og stort biologisk mangfold. Økologisk landbruk har derfor et stort potensiale for både å sikre framtidig matproduksjon og å bidra med viktig kunnskap og erfaringer for å løse utfordringene vi møter.
Karbonbinding i jord
FNs klimapanel har pekt på at det er store ubenyttede muligheter for karbonbinding i jord og at det kan være en viktig bidragsyter for å løse klimaproblemet. Vekstskifte og allsidig drift er viktige tiltak i den sammenheng. Økologiske drift og regenerative driftsformer kan spille en viktig rolle for økt karbonfangst.
Forskning og utvikling
Forskning og utviklingsarbeid på økologiske driftsmetoder er avgjørende for at økologisk landbruk fortsatt skal ha en spydspissfunksjon. Forskningsmidler må i større grad øremerkes for å sikre at det gjøres et arbeid her. Jordprogrammet som nå etableres er et viktig steg i riktig retning. Det er viktig at også Norsøk med sin spisskompetanse knyttes til dette programmet, og at det settes av ressurser til forskning og utvikling av regenerative dyrkningsmetoder i ulike produksjoner under norske forhold.
Økologisk landbruk et satsingsområde
Dette viser derfor hvorfor det er viktig å støtte og videreutvikle denne driftsformen. Det vil da være nødvendig å bygge sterke kompetansemiljøer slik at økologisk landbruk blir et reelt alternativ for bønder over hele landet. Driftsformen må også få et omfang og en geografisk fordeling som gjør det mulig å være spydspiss for konvensjonelt landbruk over hele landet.
Markedsituasjonen
Landbruksdirektoratets markedsrapport for første halvår 2018 viser fortsatt økt etterspørsel etter økologiske produkter gjennom dagligvarehandelen. Det er en økning på ni prosent i forhold til samme periode i 2017. Meierivarer økte med 12 prosent og en økende etterspørsel etter grønnsaker. Etterspørsel etter økologisk kraftfor økte med over ni prosent. Debios statistikk for 2018 viser at produksjonen stagnerer og en del produksjoner går ned. Dette betyr i praksis økt import og lavere selvforsyning. Det kan norsk landbruk ikke være tjent med. Norsk landbruk bør produsere økologiske varer som norske forbrukere etterspør.
Offentlige innkjøp
I Sverige og Danmark har offentlig innkjøp vært en viktig drivkraft for å sikre forutsigbar avsetning og med det mulighet til større produksjonsvolum og mer stabilt økomarked. For å komme videre i Norge må det settes inn tiltak og konkrete handlinger må for å sikre økt offentlig etterspørsel av norske økologiske landbruksprodukter.
Økologisk Norges konkrete krav til jordbruksforhandlingene i 2019
Totalramme økes fra 173 millioner kroner til 300 millioner kroner. Økning av rammen på 127 millioner kr fordeles på følgende måte:
Alle tiltak | Millioner kroner |
Alle tiltak innenfor rammen på 173 millioner kr økes med 15 % | 26 |
I tillegg økes følgende poster med: | |
Økning utviklingsmidler | 30 |
Økning arealtilskudd grovfor* | 30 |
Styrke økologisk korn, olje- og proteinvekster | 5 |
Økning grønngjødsel og engfrø | 1 |
Forsøk / pilotprosjekt regenerativt landbruk** | 10 |
Beitetilskudd | 5 |
Seterdrift | 4 |
Gamle husdyrraser – kompensere for bortfall av klassifiseringstillegg *** | 15 |
Nabosamarbeid vekstskifte**** | 1 |
(Tallene tar utgangspunkt i sertifisert areal, antall dyr hos Debio)
*Hensikten med tiltaket er å sikre nok tilgang på økologisk grovfor. Det må derfor knyttes krav til å få utbetalt støtte. Dokumentere næringstilgang, høsting og avsetning
** Pilotprosjekt regenerativt landbruk. Det er gjort et grunnarbeid på dette fra SLF til jordbruksoppgjøret i 2012. Rapport Økologisk kretsløpsjordbruk i storskalaforsøk
***Gamle husdyrraser – slakt av gamle husdyrraser har vanskelig for å oppnå slakteklasse O+ eller bedre og oppnår ikke tillegget. Settes av midler for å kompensere for det. Gamle husdyrraser er kulturbærer, historieformidler, turistmagnet, friske dyr fôret på norske beiteressurser.
****Nabosamarbeid vekstskifte. Tiltak for å stimulere til økt samarbeid mellom husdyr og planteprodusenter for å sikre bedre vekstskifte og næringstilgang.
Kilde: Pressemelding fra Økologisk Norge