Magnus Heyerdahl-Simonsen. Foto: Privat
Magnus Heyerdahl-Simonsen. Foto: Privat

Kravet til kompensasjon dekker ikke kostnadene

3. mai 2022

Magnus Heyerdahl-Simonsen driver et relativt stort melkeproduksjonsbruk i Aurskog-Høland, med 70 melkekyr og ca. 500 000 liter i melkekvote. I samarbeid med faren, Ansgar Heyerdahl-Simonsen som er Cand.Real, økonom og fører regnskapet, har vi satt opp en oversikt over kostnads – og inntektsutvikling på gården. Den viser at jordbrukets krav til kompensasjon ikke dekker de økte kostnadene.

Heyerdahl-Simonsen overtok gården i 2012, og bestemte seg for å bli fulltidsbonde. Han satset på melkeproduksjon, da produksjonen fra før var korn og slaktekylling. Det var ingen melkekvote på gården fra før, så han han kjøpte kvote og bygde nytt fjøs. Nå har han 70 melkekyr og en melkekvote på 500 000 liter. Han selger oksekalvene som livdyr. Slaktekyllingproduksjonen er videreført, mens korn er erstattet med grovfôr. Arbeidsforbruket på gården er beregnet til 2,7 årsverk for melkeku og 1 årsverk for slaktekylling. Alt arbeidet utføres av bonden sjøl og familien.

Som alle andre bønder har han merket kostnadseksplosjonen det siste året. Her er en oversikt over de ekstraordinære kostnadene i 2021 og 2022 for melkeproduksjonen, kyllingproduksjonen er holdt utenfor.

 Dette viser at økningen på kraftfôr så langt stemmer med anslaget fra Budsjettnemnda, men spørsmålet er hva som skjer framover?

Når det gjelder diesel har Heyerdahl-Simonsen en gårdstank som muligjør å kjøpe 15 000 liter av gangen. Dette generer kvantumsrabatt. Hvis han skulle fylt tanken i forrige uke ville prisen vært 13,09 kr pr. liter, mens for akkurat ett år siden var prisen 7,78 kr/liter for samme kvantum. Altså en økning som er betydelig større enn hva Budsjettnemnda har lagt til grunn.

For strøm er det ekstraordinære kostnader for både årene 2021 og 2022 som skal dekkes. Heyerdahl-Simonsen bruker ca 170 000 kWt til melkeproduksjonen alene, og et forsiktig anslag for økning fra et normalår er minimum 30 øre/kWt i snitt for de to årene.

Gjødsel ble innkjøpt i februar både i 2021 og 2022. Det som ble utbetalt av ekstra arealtilskudd i februar dekker ikke den ekstra gjødselkostnaden for større bruk med flere innhøstinger. Samlet blir det ca 1 krone pr/kg som ikke blir kompensert.

I sum betyr dette at selv om jordbrukets krav om kompensasjon blir innfridd sitter altså Heyerdal-Simonsen igjen med ca 149 000 kroner i ekstra kostnader som ikke blir dekket.

Renteøkning

I tillegg kommer økt rente, som Norges Bank anslår vil øke med 1 prosent innen slutten av året. Neste år er det anslått fortsatt økning i rentenivået. Uten å bruke konkrete tall for Heyerdahl-Simonsen, er det ikke uvanlig at større husdyrbruk som nylig har investert sitter med 10- 15 millioner i gjeld. I tillegg kommer leasingkontrakter på traktor, maskiner og redskap. Leasingselskapene er ofte vel så kjappe som bankene til å øke rentene.
-Dette understreker viktigheten av å få avkastning på kapital før man beregner jordbruksinntekta, sier faren Ansgar Heyerdahl-Simonsen. Han håper Grytten-utvalget tar tak i dette. Les hans innspill til utvalget her

-Vil ha økte produktpriser

-Tilskudd må til for å sikre landbruk i hele landet, det er det ingen tvil om. Det er et stort potensiale i å heve prisen på produktene til bøndene, hvis man bare viderefører prisøkningen som et rent kronepåslag uavkortet til bonden i resten av verdikjeden. De andre leddene evner å betale lønninger og skape overskudd i dagens situasjon, og det er derfor ingen grunn for at økt pris til bonden skal generere større økning i form av prosentpåslag hos disse aktørene, sier Magnus Heyerdahl-Simonsen. En forutsetning for dette er selvfølgelig et sterkt tollvern. Han viser til at engrossalget av kjøtt i Norge er ca 75 kg kjøtt pr. nordmann, hvis vi hadde økt prisen med 10 kr/kg til bonden uten at andre ledd hadde økt sin avanse, ville det utgjort bare 750 kroner + 15 % matmoms for hver nordmann. Hvis vi gjør det samme regnestykket på melk vil en økning på 3 kr/liter utgjøre ca 800  kroner +matmoms pr. nordmann, for alt av meieriprodukter. -Du kan gjøre de samme regnestykkene for alle landbruksvarer. Jeg er sikker på at hvis du hadde lagt på et gjennomsnittlig norsk husholdningsbudsjett med 10 000 kroner i året, i form av økte avregningspriser, ville de fleste bønder i Norge hatt en helt annen økonomisk hverdag, sier Heyerdahl- Simonsen.

-Fulltidsbonden ikke verdsatt

Magnus Heyerdahl-Simonsen understreker at alle bønder er like viktige, og han vil ha gode vilkår for små bruk i distriktene. – Det er dessverre slik at fulltidsbonden som driver med husdyrproduksjon i større skala, som regel ikke blir verdsatt i jordbruksforhandlingene. Vi faller som regel utenfor. Det har vært standarden de siste åra. På generelt grunnlag er det kun ca 30% av jordbruksarealet i Norge som egner seg til produksjon av matkorn, og lang mindre er det som faktisk benyttes til dette formålet. Det er viktig med vekstskifte og spredning av risiko med tanke på vekstsesong og innhøstingsforhold for de større kornprodusentene. Det er derfor ressurskrevende å skulle øke produksjon av matkorn, og husdyrproduksjonen blir dermed en viktig og fleksibel avtaker av norsk korn og er således avgjørende for økonomien i norsk kornproduksjon, mener Heyerdahl-Simonsen.

-I kravet fra jordbruket i år er heller ikke husdyrprodusenter som driver i større skala noe satsingsområde. Det er korn og små og mellomstore bruk som blir prioritert. For større husdyrprodusenter er økt produktpris det desidert viktigste, avslutter Magnus Heyerdahl-Simonsen