Landbruksdirektoratet bekrefter at kraftfôrprisene har økt kraftig i år. I en sak de har lagt ut i dag forsøker de å forklare noen av årsakene
Prisene på norsk kraftfôr har gått betydelig opp i år, etter en moderat økning i 2021. Kraftfôr produseres av en rekke råvarer, og en del av det må importeres. I 2021 var andelen importerte råvarer på 42 prosent. Dermed får internasjonale prissvingninger stor effekt på kraftfôrprisene.
Mer om råvareforbruk i norsk kraftfôrproduksjon på Landbruksdirektoratets statistikkside
Årsaken til at prisene stiger er delt. Mange importråvarer har blitt dyrere på grunn av pandemien og krigen i Ukraina, og energikostnadene har økt kraftig som følge av dyrere gass. I tillegg er trolig noe av prisøkningen en forsinket effekt av råvareprisøkningene i 2021.
Normalt øker kraftfôrprisene gjennom vinteren og våren, før de går ned rundt september når den nye norske kornavlingen er innhøstet. Denne høsten har imidlertid prisene ikke falt. Dette skyldes blant annet at jordbruksoppgjøret i år ga økte målpriser på korn. Ettersom innkjøpsprisen til kornhandlerne øker, blir det dyrere å bruke det norske kornet, selv om det er svært stor tilgang.
I høst har vi sett at prisene har lagt seg stabilt, de har ikke økt stort – men heller ikke gått noe ned.
Verdensmarkedet preges av høye priser
Landbruksdirektoratets statistikk viser at også prisen på importkorn ligger høyt. Avtalen mellom Ukraina og Russland om trygg eksport av korn fra ukrainske havner bidro til en prisnedgang i sommer, men uro rundt avtalen og tørke i andre store produsentland har sendt prisene oppover igjen i høst.
Vi ser at prisene på mathvete fra USA og EU, og norske priser til kornkjøper øker. Internasjonale priser på mais, soyabønner og andre importvarer har hatt en lignende utvikling.
Kilde: Landbruksdirektoratet
