Sorry, men de som er mot kompetansekrav i forvaltning av naturressursene klarer jeg virkelig ikke å forstå. Hva er det å tape på det? Det sier Ragna Kronstad i et intervju med Landbruk24. Ragna Kronstad er journalist og agronom, jobber nå som kommunikasjonsrådgiver i Sabima. Har tidligere bla. vært kommunikasjonssjef i Norges Bondelag og arbeidet flere år i Matmerk. Rett før påske skrev hun en kronikk i Dagbladet, som har provosert en del i landbruksnæringa. Kronikken er en forkortet utgave av et essay utgitt i Samtiden.
Du kan vel ikke være overrasket over at noen i landbruksnæringa ble provosert når du i en og samme kronikk stiller spørsmål ved eiendomsretten, odelsloven, manglende kompetansekrav i landbruket og kommunalt sjølstyre?
Jeg tror dessverre mange har gått rett i forsvar og ikke sett hva jeg faktisk skrev.
Jeg stilte ikke spørsmål om eiendomsretten. Jeg spurte når ble det en naturlov at man klarer å forvalte natur og levere den i bedre stand til neste generasjon bare fordi man har arvet eller eier den. Spørsmålet er kanskje for banalt og for lite knyttet til realpolitikk, til at det ble lest som reelt spørsmål. Jeg er den første til å forsvare bondeeid landbruk og lokaldemokrati. Men jeg setter ikke likhetstegn mellom formelt eierskap på den ene siden, og kunnskap eller evne til å ta vare på naturverdier på den andre siden. Dessuten angrep jeg også oppdrettsnæringen og bygging av kyllingfabrikk på matjord og trua natur. Fra den kanten kom ikke en eneste reaksjon.
Jeg tror noen reagerte sterkt fordi tilliten til miljømyndigheter er svak og at mange opplever krav på miljøsiden ikke er koblet til den virkelighet mange små grunneiere befinner seg i, samtidig som de ser at kapitalkrefter kan kjøre på som de vil. Men det er en annen problemstilling, at representanter fra miljømyndighetene o.l oppfattes som virkelighetsfjerne teoretikere.
Utviklingen i samfunnet går så raskt at slik din far drev er kanskje ikke lenger måten å drive miljøvennlig på. Jeg forsvarer et landbruk der stedbunden og håndbåren kunnskap er sentralt. Men dette er kunnskap under sterkt press. Og jeg vet at heller ikke i næringen har dette alltid vært feiret som viktig kunnskap. Det er en grunn til at vi måtte finne opp «lokalmat» på nytt og at det måtte en holdningskampanje til for at beite ble sett på som en ressurs.
Jeg har møtt mange bønder i min tid i landbruket, og kunnskapsnivået er svært varierende.
Også skognæringa viser hele tiden til samme sertifiseringsstandard for skogbruket. Det er litt skremmende at de ikke tar noe selvkritikk på at virkelig uerstattelige økosystemer i skog er blitt hogd. Det er ikke uvanlig at skogeiere føler seg truet om hobbybiologer ønsker å kartlegge arter i skogen deres. Er de da ansvarlige forvaltere av vår felles natur? Grunneiere er en veldig mangfoldig gruppe, og jeg har fått mange tilbakemeldinger, også fra bønder og grunneiere, som synes det var en viktig kronikk.
Mener du eiendomsretten står for sterkt i Norge?
Jeg vil eie dyrka mark og skog selv for å ha mulighet til å drive. Men jeg vil at vi som eier må ta hensyn til naturen og ha som overordnet mål at generasjonene etter oss har like mye, helst mer, intakt natur enn oss. Jeg sier bare at eiendomsretten ikke er en garanti på at det skjer. Jeg er nesten i sjokk over at fortsatt noen tror dette, og at enkelte leser mine bekymringsmeldinger som et angrep på eiendomsretten.
Jeg frykter at med dagens regjering som vil forenkle og utvikle næringsutvikling i utmark, samt lempe på kravene i konsesjonslovgivningen, så er vi i fare for å miste enda mer natur til kortsiktig profitt og samtidig svekke det kunnskapsbaserte, langsiktige landbruket. Når vi samtidig har en regjering som styrer mot mer sentralisering og har et mantra om økt volum i landbrukspolitikken, så ser jeg farer. Jeg hadde fått applaus fra de som samme som reagerte negativt nå, om jeg hadde skrevet at jeg var for små og mellomstore bruk som sto sterke sammen i bondestyrte samvirker. Jeg ønsker meg bondeeid landbruk som forblir bærekraftig på lang sikt.
I kronikken er du kritisk til at «slektstreet er viktigere enn utdanning». Mener du odelsloven bør avskaffes og erstattes med et kompetansekrav?
Jeg mener det må stilles krav til kompetanse når du overtar landbrukseiendom av en viss størrelse. Det er så mye som skjer innen faget, og du har som grunneier så stort ansvar for økosystemene, at du må sikre deg det som skal til for å kunne oppdatere deg. Jeg så jo det allerede da jeg jobbet med økologisk landbruk. Mange bønder skjønte ikke hva det var og hadde fordommer. Noen trodde det bare var fravær av plantevernmidler og kunstgjødsel, men anerkjente ikke den gode agronomien. Sorry, men de som er mot kompetansekrav i forvaltning av naturressursene klarer jeg virkelig ikke å forstå. Hva er det å tape på det?
I dag er det kommunene som styrer det meste av arealforvaltning, vil du overføre dette til de nye regionene eller skal staten regulere alt?
Vi må ha en helhetlig og økosystembasert forvaltning av norsk natur. Nå er forvaltningen i stor grad oppdelt mellom ulike sektorer, og i tillegg har både kommuner og mange næringslivsutøvere et kortsiktig og lokalt perspektiv der økonomiske hensyn dominerer. Dette fører til fragmentering av norsk natur og bit-for-bit nedbygging. Vi trenger mer kompetanse og kapasitet på natur og økologi i kommunene, slik at politikerne får bedre utredede, avveide og ansvarlige alternativer å velge mellom. Vi trenger også en sterk fylkesmann som kan veilede kommunene og dempe konflikter, men også kontrollerer at kommunene ivaretar nasjonale og allmenne interesser, og i visse tilfeller setter ned foten når viktige naturverdier trues.
