Jordleiepriser 2020

Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Andelen av kommunene som har svart på årets undersøkelse er en del lavere enn de to foregående årene. Tallmaterialet er derfor noe svakere enn det vi har sett disse årene. Jordleieprisene er en del av det totale tallgrunnlaget for å kunne analysere forholdene for de ulike jordbruksproduksjonene i ulike deler av landet. Dette året har vært uvanlig på flere måter. Endringer i kommunestruktur kan ha påvirket muligheten til å fremskaffe et bedre tallgrunnlag, samtidig som den koronasituasjonen kan ha krevd andre prioriteringer av ressursene.

I undersøkelsen ba Landbruksdirektoratet kommunene om å opplyse om gjennomsnittlig leiepris på areal, fordelt på produksjonene grasdyrking, korndyrking, grønnsak- og bærdyrking, potetdyrking, innmarks- og utmarksbeite. For jord som blir benyttet til korn- eller grasproduksjon ba vi også om at det skulle skilles mellom «god» og «dårlig» jord. Med «dårlig» jord menes jord som er dårlig grøftet eller i dårlig hevd. Det kan også være bratt jord, jord som er dårlig arrondert, vanskelig tilgjengelig, eller som har lite nyttig inndeling.

Resultatene fra undersøkelsen er basert på prisene kommunene har rapportert i kroner per dekar per år, uten merverdiavgift. Prisene kommunene oppgir vektes sammen til gjennomsnittlige priser i de respektive regionene, basert på leid areal i hver enkelt kommune. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet en prisindeks med år 2000 som basisår. Resultatet fra undersøkelsen blir også rapportert til internasjonale statistikkorganer.

 Lav svarprosent og endringer i kommune- og regionstruktur

Andelen kommuner som har svart på årets undersøkelse er lavere enn på flere år. Det kan være flere årsaker til dette, men det må kunne antas at for en del kommuner har endringene i kommunestruktur medført utfordringer i arbeidet med å kartlegge leiepriser i kommunene.

Resultatene fra årets undersøkelse må tolkes i lys av endringene i kommune- og fylkesstrukturene. Flere kommuner har i flere år pekt på utfordringen med å finne en pris for kommunen, da forhold og betalingsvillighet kan variere til dels mye i kommunen. Det må derfor kunne antas at noen nye kommuner vil måtte trenge litt tid for å finne fram til representative priser for den nye kommunen. Regionene i undersøkelsen er uendret med ett unntak. Vestfold var tidligere en del av region Østlandet i jordleieundersøkelsen, men disse kommunene er nå lagt til region Vestfold og Telemark/Agder sammen med øvrige kommuner i det nye fylket Vestfold og Telemark. Dette vil påvirke prisene i begge de to involverte regionene, da de tidligere vestfoldkommunene hadde et samlet leid areal i 2018 som utgjør mer enn en tredjedel av det leide arealet i den nye jordleieregionen. 

Som tidligere år viser resultatet av årets jordleieundersøkelse at det er ulik utvikling i prisene for leie av jord til de ulike produksjonene. Historisk har det vært en del svingninger i prisene fra år til år. Flere forhold kan påvirke prisutviklingen fra et år til det neste. Hvilke kommuner som svarer på undersøkelsen kan variere noe fra år til år. Videre viser årets undersøkelse at enkelte kommuner som har svart, ikke har oppgitt leiepriser for alle jordanvendelser de tidligere har oppgitt priser for. Etterspørselen etter og betalingsvilligheten for jord til ulike formål kan også variere innenfor en kommune fra et år til det neste. Flere kommuner oppgir at det er vanskelig å oppgi priser, da prisene kan variere til dels mye mellom ulike deler av kommunen. Denne utfordringen er forsterket i enkelte av de nye kommunene ved at prisene som tidligere har vært rapportert i hver av de «gamle» kommunene, til dels har variert mye. Prisene hver enkelt kommune oppgir vektes etter det totale leiearealet i kommunen. Figuren nedenfor viser de årlige endringene i priser for landet fra 2015. Mens endringene har vært relativt små for gras- og korndyrking, har det vært til dels store endringer for grønnsak-/bærareal og potetareal.