Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektene faller kraftig i 2022. – Tallene bekrefter den alvorlige økonomiske situasjonen i jordbruket. Det vil prege årets jordbruksoppgjør, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
I dag la Budsjettnemnda for jordbruket fram resultat og prognose for inntektsutviklingen i jordbruket som et felles grunnlag for årets jordbruksforhandlinger.
Den ekstreme kostnadsveksten fra 2021 gir et kraftig inntektsfall for nesten alle produksjoner i 2022. Tallene viser at inntektene stuper med nærmere 60.000 kr. i gjennomsnitt per årsverk mot det som var forutsatt utvikling i fjorårets jordbruksoppgjør. Siden det er gjennomsnittlige tall betyr det også at mange bønder har en enda vanskeligere situasjon.
– Utviklingen viser at den enorme kostnadsveksten vi står oppe i, har svært tøffe økonomiske konsekvenser for bonden. Når inntekstveksten over flere år har vært lav, så er jordbruket også mer sårbart. Det ser vi resultatet av nå, sier Bjørn Gimming.
Totalbildet viser en næring med lav gjennomsnittlig inntekt målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.
– Disse tallene viser at vi trenger et svært kraftig inntektsløft i årets jordbruksoppgjør. Nå er det helt avgjørende at vi får en snuoperasjon i norsk landbruk, skal vi ha med oss bøndene framover og trygge norsk matberedskap, understreker Gimming.
Enorm sterk kostnadsvekst i landbruket
Totalt beregner BFJ kostnadsveksten til 5,5 mrd.kr. fra 2020 til 2022. Det er nesten 3,1 mrd.kr. mer enn forutsatt for samme periode. På gjødsel har den gjennomsnittlige prisveksten vært på over 90 prosent fra 2021 til 2022. For kraftfôr er forventet prisvekst i 2022 over 1 mrd.kr.
– Tallene viser en helt ekstraordinær kostnadsvekst som må kompenseres, skal vi sikre fortsatt matproduksjon. Det er helt avgjørende at utbetalingen av kostnadskompensasjonen som er lovet i 2022, skjer så raskt som mulig etter forhandlingene, sier Bjørn Gimming.
Korn, ammeku og sau ligger svært lavt
Budsjettnemndas beregninger for referansebrukene viser at alle produksjoner uavhengig av størrelse og hvor gården ligger, har lav inntekt. Det er en formidabel inntektsnedgang for kornproduksjonen, i gjennomsnitt nærmere 300.000 kr/årsverk.
– I en situasjon med krig i verdens kornkammer, og hvor næringa er bedt om å produsere mer matkorn, er det helt uholdbart at kornbøndene opplever en slik inntektsnedgang. Betydningen av å løfte målprisen mye for korn er avgjørende, sier Gimming.
Tall fra referansebrukene viser at også inntektsnivå og utvikling for grovfôrbasert husdyrhold som sau, ammeku og melk er svært svak.
– Disse tallene understøtter det vi kjenner til om den økonomiske situasjonen for disse produksjonene. Representantskapet i Norges Bondelag var også tydelig i resolusjonen som peker fram mot årets krav, at produksjoner med lavest inntekt som korn, sau og storfe må prioriteres høyest, understreker Bjørn Gimming.
Jordbruket leverer sitt krav onsdag 27.april.
Mer om kostnadsøkningene
Fra 2020 til 2021 økte kostnadene i landbruket med åtte prosent, og med ytterligere 11 prosent fra 2021 til 2022. Kostnadsveksten i samfunnet er i 2022 anslått til å bli 3,3 prosent.
I tillegg til prisveksten på gjødsel og kraftfôr kommer kraftige økninger i prisene på plast, diesel, strøm og andre innsatsfaktorer.
Den totale kostnadsveksten på 5,5 mrd.kr. er nesten 3,1 mrd.kr. mer enn forutsatt i perioden fra 2020 til 2022. Noe av denne økte kostnadsveksten er kompensert gjennom tilleggsforhandlinger i fjor høst, ordningen for strømstøtte og muligheten for Nortura til å løfte prisene. Lenke til nettsaker
Mer om tallene for 2021 og 2022
Det er beregnet en inntektsvekst i 2021 på fem prosent grunnet koronaeffekten med et større marked. I stedet for en forventet inntektsvekst i jordbruksoppgjøret i fjor på 18.700 kr, viser grunnlagstallene at inntektene stuper med 40.500 kr. per årsverk. Totalt er inntektsfallet i 2022 på nærmere 60.000 kr. sammenliknet med forventet vekst i jordbruksoppgjøret i fjor.
Kommentar fra Kjersti Hoff
Fra 2021 til 2022 prognoserer BFJ med at vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket går ned med 40 400 kroner. Dette er kritisk for norsk matsikkerhet, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag tok nylig til orde for at systemet må legges om til å forhandle om inneværende år, slik det gjøres i lønnsoppgjøret (LO/NHO).
– Med dagens system vil vi i årets jordbruksforhandlinger forhandle om inntektsmulighet for bonden i 2023. Det innebærer at vi må gjøre en rekke antakelser om utvikling i priser på innsatsfaktorer. Også i normale år har disse prognosene stor usikkerhet. Slik situasjonen i verden er nå, er det nærmest umulig å spå kostnadsutviklingen i 2023. Vi vet ikke hvor lenge denne usikre situasjonen vil vare, og derfor mener vi det nødvendig å nå gå tilbake til å forhandle om inneværende år, sier Hoff.
Kostnadsbølge
– Vi har nå fått dokumentert kostnadsbølgen som gir jordbruket store utfordringer, til tross for tilleggsforhandlingene høsten 2021 og strømstøtten. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny og viktig jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Kilde: Pressemelding fra Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget.
