Grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene ble lagt fram i dag. Det viser at inntektene i jordbruket forventes å gå ned med 23 500 kroner pr. årsverk i 2019. For 2018 anslår Budsjettnemnda at inntektene økte med 3 400 kroner, dette er langt mindre enn forutsatt i jordbruksavtalen. Det er viktig å understreke at dette er såkalte normaliserte regnskap, der blant annet avlinger regnes som gjennomsnitt over mange år. Budsjettnemda har beregnet tapet på fjorårets tørke til 3,1 milliarder.
Det er Budsjettnemnda for jordbruket som utarbeider tallene, der er både staten og faglaga representert.
– Tørken i fjor ga jordbruket et krevende år. Men også stagnerende, og delvis fallende, etterspørsel etter kjøtt– og melkeprodukter, og kostnadsøkning bidrar til at tallene fra Budsjettnemnda er dårligere for jordbruket enn jeg håpet på. Vi vil nå gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Bondelagets kommentar
Mens inntektene i jordbruket fra 2016 til 2018 har hatt en flat utvikling, viser prognosene at norske bønder kan i snitt forvente en inntektsnedgang på 23 500 kr per årsverk i 2019. Dette skyldes blant annet at prisene på grønt, melk, kjøtt, korn, egg og potet i snitt forventes å holde seg uendret, samtidig som prisene på viktige innsatsfaktorer som gjødsel og såfrø går opp. Det forventes også en lavere produksjon av melk og kjøtt. For vanlige lønnstakere i Norge forventes inntektene å gå opp med 18 200 kr. per årsverk i 2019.
– Slik årets prognose foreligger går jordbrukets inntekter betydelig ned, mens gjennomsnittslønna i Norge går opp. Dette er et viktig varsko inn mot årets jordbruksoppgjør, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes til Bondelagets nettside
Budsjettnemdas prognose for såkalte referansebruk viser en forventet inntektsnedgang fra 2018 til 2019 for bønder som produserer korn, svin, sau, geit, egg og fjørfe. Korn og- svinebønder er blant de som opplever størst nedgang.
-Tallene viser et tydelig behov for å styrke økonomien i å dyrke korn. Et bærekraftig norsk landbruk basert på bruk av norske ressurser og norsk matjord, forutsetter at det dyrkes korn på de få stedene hvor det er mulig i dette landet. I tillegg haster det med å få bedre markedsbalanse for svin, sau og egg, sier han.
Bartnes gleder seg imidlertid over inntektsutviklinga for bønder som driver med frukt og bær, særlig på Vestlandet, og viser til at dette er resultat av en bevisst prioritering over flere år
Småbrukarlagets kommentar
I 2018 ble det inngått jordbruksavtale mellom staten og Norsk Bonde- og Småbrukarlag/Norges Bondelag. Det ble da forutsatt at inntektsnivået i jordbruket ville øke med om lag 11.700 kroner fra 2018 til 2019. – Det resultatet som grunnlagsmaterialet nå viser gjør at årets jordbruksforhandlinger vil bli svært krevende, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
Stortinget vedtok i 2017 at inntektsforskjellene mellom jordbruket og samfunnet for øvrig skal reduseres. Slik tallene nå framstår vil inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen øke betydelig idet prognosen for denne gruppen viser en lønnsvekst på 18.200 kroner fra 2018 til 2019. Dette betyr en netto økning i inntektsforskjellen på 41.700 kroner pr. årsverk.
Jordbruket har hatt en presset markedssituasjon for flere produksjoner som sau/lam, gris og egg over flere år. Dette har begrenset jordbrukets muligheter til å ta ut de markedsinntekter som en produksjon i balanse kunne ha bidratt til. – Det vil være svært viktig for jordbruket å få kontroll over markedssituasjonen, sier Kjersti Hoff. – Dagens situasjon viser med all tydelighet behovet for effektive reguleringstiltak både på produksjonssiden og på markedssiden, sier Hoff videre. – De siste prognosene for husdyrproduktene viser tegn til bedring for 2019, men denne bedringen gir seg ikke utslag i økte inntekter fordi jordbruket fortsatt har store kostnader med å regulere vekk det overskuddet som har oppstått i de foregående årene, forklarer Hoff videre. Hoff peker samtidig på nye utfordringer framover mot 2020 da mjølkeproduksjonen må skaleres ned som en konsekvens av bortfallet av eksport av Jarlsbergost.
Se hele pressemeldinga fra Småbrukarlaget her
Les hvordan lederen i Budsjettnemnda kommenterer tallene her
Landbruk24 kommer med mye mer fra materialet som Budsjettnemnda har lagt fram.
