Griser
Foto: Heiko Junge / Scanpix .

Innstramming i konsesjonsregelverket for svineproduksjon

18. desember 2018

I dag la Landbruks- og matdepartementet fram sitt høringsforslag til endring av konsesjonregelverket for svineproduksjon. Forslagene baserer seg primært på jordbruksoppgjøret 2018 der partene ble enige om at innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket skulle vurderes, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon. Det blir åpnet for en overgangsordning fram til 2021 for at produsentene kan tilpasse seg det nye regelverket.

Les hele forslaget her

Departementet foreslår følgende grenser for konsesjonsfri produksjon.

Tillatt antall utrangerte avlspurker
Smågrisprodusenter 140
Purkeringer (nav) 940
Foredlingsbesetninger 300
Formeringsbesetninger 175

Departementets kommentarer

For smågrisprodusenter uten konsesjon foreslås det derfor, i tillegg til 105 innsatte avlspurker til enhver tid, å sette konsesjonsgrensen for utrangering av avlspurker til 140. En konsesjonsgrense på 140 utrangerte avlspurker gir et forhold mellom innsatte og utrangerte avlspurker på: 1,33. Konsesjonsgrensene skal virke parallelt, og produsenten kan verken ha flere enn 105 avlspurker i foretaket til enhver tid eller utrangere flere enn 140 avlspurker i løpet av et år uten å overskride konsesjonsgrensene

Purkeringer
For purkeringer legges det til grunn at navet normalt eier 707 avlspurker og at purkeringene ikke har behov for større rekrutteringsprosent enn vanlige bruksbesetninger. Gitt dette utgangspunktet, vil navet i en purkering maksimalt kunne utrangere 940 avlspurker per år.

Kombinertbesetninger
Når det gjelder produsenter med kombinertbesetninger, dvs. produsenter som har smågrisproduksjon og som fôrer opp slaktegrisene selv, kan disse i dag ha 105 innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt. Så snart produsentene begynner å levere slaktegris, må imidlertid antallet avlspurker reduseres tilsvarende de konsesjonsenhetene som er levert. En avlspurke teller 20 konsesjonsenheter og en slaktegris én. Har produsenten f.eks. slaktet eller omsatt 500 slaktegris kan han da ikke ha mer enn 80 avlspurker uten å overstige konsesjonsgrensen. Med det nye forslaget vil produksjonen hos kombinertprodusentene også styres av antallet avlspurker som er utrangert. En kombinertprodusent som eksempelvis har omsatt eller slaktet 1 100 slaktegris i løpet av et år, vil ha 1 000 konsesjonsenheter igjen. På slutten av året kan det da stå maksimalt 50 avlspurker i driftsbygningen (1 000/20). En utrangert avlspurke teller 15 konsesjonsenheter, så produsenten kan heller ikke ha utrangert mer enn 67 avlspurker (1 000/15) i løpet av året uten å ha produsert over grensen for konsesjonsfri drift.

Foredlings- og formeringsbesetninger
Både foredlings- og formeringsbesetningene arbeider for avlsfremgang i svinepopulasjonen. Disse er avhengige av korte generasjonsintervaller og en relativ høy utrangering av avlspurkene. I henhold til Ingris årsrapport for 2017 hadde foredlingsbesetningene en gjennomsnittlig rekrutteringsprosent på 65,9. Slaktetall for 2017 viser at ingen av foredlingsbesetningene hadde slaktet ut mer enn 240 avlspurker. Ut fra dette mener departementet at en konsesjonsgrense på 300 utrangerte avlspurker bør være tilstrekkelig for å ta høyde for foredlingsbesetningenes særlige behov.
Formeringsbesetningene hadde i 2017 en gjennomsnittlig rekrutteringsprosent på 47,5. Slaktetall for 2017 viser at disse i snitt slaktet ut 123 avlspurker. Ut fra dette mener departementet det vil være tilstrekkelig å sette grensen til maksimalt utrangerte avlspurker til 175 per år for å ta høyde for formeringsbesetningenes særlige behov.
Departementet mener videre det må være en registering av foredlings- og formeringsbesetninger i svinehold for å kunne komme inn under det høyere konsesjonsgrensene for utrangering, jf. utkast til § 1 første ledd nr. 6 og 7, jf. forslag til ny § 9. Registeret foreslås administrert av Landbruksdirektoratet etter melding fra produsenten. Hvis besetningen ikke
er registrert vil § 1 første ledd nr. 5 komme til anvendelse. Departementet foreslår også et nytt tredje ledd i forskriften § 1. Også ved tildelte konsesjoner skal antallet utrangerte avlspurker begrenses. Begrensningen vil være tilsvarende forholdet mellom maksimalt antall avlspurker og utrangerte avlspurker, og vil også fremgå av forholdstallene i forskriftens § 3.

Overgangsordning – forslag til ny § 9b
Departementet foreslår en bestemmelse som kan gi midlertidig konsesjon til produsenter som i 2017 eller 2018 utrangerte flere avlspurker enn det som følger av grensene i forslagets § 1. Konsesjonene skal ikke gis lenger varighet enn til og med 2021.

For å få konsesjon for et høyere antall utrangerte avlspurker foreslås det at produsenten søker om konsesjon etter lovens § 4 annet ledd. Adgangen til å innvilge konsesjon etter denne bestemmelsen er normalt svært snever, men siden konsesjonen i dette tilfellet både er midlertidig og vil følge av forskriften selv, legges det ikke opp til noen ytterligere prøving av om vilkåret «særlige tilfeller» er oppfylt. I stedet foreslås det at produsenten leverer søknad vedlagt dokumentasjon på antall utrangerte purker, og at dette normalt vil anses tilstrekkelig til å innvilge midlertidig konsesjon. Det legges opp til at Landbruksdirektoratet vil administrere dette og utarbeide søknadsskjema, men at fylkesmannen fatter vedtak i tråd med forskriften.

Bondelaget vil ha en lengre overgangsordning

Leder i Norges Bondelag sier til Nationen at tre år er for kort tid til omstilling for de som har drevet med såkalte engangspurker. Det viktigste for Bondelaget er at praksisen blir avsluttet. Det må være ei rimelig overgangstid for de som har investert i bygninger lagt til rette for engangspurker, sier Bartnes.

Kilde. Landbruks- og matdepartementet