Foto: Innlandet Bondelag
Foto: Innlandet Bondelag

Innlandet Bondelag vil ikke forhandle på dagens grunnlagsmateriale.

22. mars 2021

På årsmøtet i Innlandet Bondelag stemte flertallet for et forslag som sier nei til å gjennomføre jordbruksforhandlinger med dagens grunnlagsmateriale. Leder i Innlandet Bondelag Elisabeth Gjems vil fronte dette forslaget i representantskapet i Norges Bondelag førstkommende onsdag.

Som Landbruk24 har skrevet om var Rogaland Bondelag først ute med å kreve endring i tallgrunnlaget i jordbruksoppgjøret, men ingen andre har gått så langt som det største fylkeslaget Innlandet. I vedtaket som fikk flertall står det blant annet: «Dersom det ikke oppnås aksept hos staten for dette vil grunnlag for forhandlinger i inneværende år falle bort.» Dette fikk 78 stemmer, mens et mer moderat forslag fra styret fikk 62 stemmer.

-Vi kommer til å fronte Innlandet Bondelags vedtak i representantskapet, med de kravene som ligger der, sier Elisabeth Gjems leder i Innlandet Bondelag til Landbruk24. Dersom vi ser at det ikke går gjennom, fikk vi årsmøtets støtte til å jobbe videre for våre prioriteringer i oppgjøret.

Vil sette dagsorden

-Er det riktig at bonden ikke får avkastning på sin innsatte kapital slik alt annet næringsliv gjør, eller skal bøndenes sparepenger gå inn som dugnad i fellesskapets handlekurv? spurte Hans Jørgen Boye som la fram forslaget om ultimatum til årsmøtet i Innlandet.

-Vi har fått signaler på at det ble spurt om tilleggsberegninger for ca 1 mnd siden. Budsjettnemda for jordbruket ble bedt om utregninger med vår modell. Medlemmene i Innlandet Bondelag kan nå gjøre et valg: Enten kan vi som det største laget gå foran og sette dagsorden, eller vi kan legge oss pent i midten, mene minst mulig kontroversielt og la politikerne kjøre oss i sitt vante spor, sa Boye i sitt innlegg.

Årsmøtet var altså enig med Boye, de vil gå foran og sette dagsorden. Vedtaket er her gjengitt i sin helhet.

Årsmøtet i Innlandet fylkeslag legger frem følgende krav i årets jordbruksforhandlinger. 
Dersom kravet helt eller delvis ikke innfris i årets forhandlinger sendes kravet videre som sak til vedtak i årsmøtet i Norges Bondelag 2021:

1. Norges Bondelag skal be om administrativ avklaring med staten i forkant av kommende jordbruksforhandlinger. Norges Bondelag skal i tråd med hovedavtale for jordbruket 1992, «§2-6 Bistand fra Budsjettnemnda for jordbruket», kreve at budsjettnemda legger frem tall som viser faktiske kostnader og lønnsevne for jordbruket. Fremlagt tallgrunnlag må synliggjøre:

    a. Kostnader for alle drifts-greiner medregnet jord- og kvoteleie. 
    b. Andel av resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital» som går til egenkapitalavkastning, forutsatt at jordbruket bruker samme avkastningskrav som annet næringsliv. 
    
2. Framkommet tallmateriale, dersom omforent, spesifiseres og innarbeides i justert totalkalkyle for jordbruket og danner grunnlag for kommende jordbruksforhandlinger. Satsen for avkastning på egenkapital justeres årlig av budsjettnemda for jordbruket. 
3. Dersom det ikke oppnås aksept hos staten for dette vil grunnlag for forhandlinger i inneværende år falle bort. 
4. Dersom kravet om å skille egenkapital og arbeid i måling av resultat krever politisk behandling, eventuelt vedtak i Stortinget, skal arbeid med sikte på gjennomslag for dette starte snarest. 

Flere fylkeslag støtter kravet om endring i grunnlagsmaterialet

En kartlegging Landbruk24 har gjort viser at årsmøtet i Østfold med stort flertall stemte for den samme ordlyden som Rogaland. Mens Akershus og Møre og Romsdal støtter kravet i sine innspill til jordbruksforhandlingene. I Vestfold og Telemark Bondelag ble det fremmet et likelydende forslag som i Innlandet, men der fikk styret flertall for et vedtak som er mer forsiktig formulert, men som understreker behovet for å synliggjøre dette grunnlagsmaterialet. 

100 milliarder i egenkapital

Egenkapitalen i jordbruket er beregnet til ca 100 milliarder kroner, det vil si hvis det beregnes f.eks 5 prosent avkastning på egenkapitalen vil det utgjøre et beløp på 5 milliarder kroner, eller ca. 125 000 kroner pr. årsverk. I tillegg er det anslått at bøndene har utgifter til leie av jord og melkekvoter på ca. 1,5 milliarder i året. Dette blir i grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret beregnet som interne kostnader og blir ikke synliggjort i inntektsberegningene.

Les en kronikk om saken av Ole Christen Hallesby

Les en kronikk av Klaus Mittenzwei om samme tema