Det blir ikke tollfrie importkvoter for storfe- og sauekjøtt fra Storbritannia. Det blir en kvote på ost som tas fra WTO- kvoten til EU og fire nye oster med geografisk opprinnelse fra Storbritannia får kronetoll. Det åpnes for en liten økning i importkvotene for en rekke andre jordbruksprodukter.
– Jeg er glad for at vi nå har klart å lande denne viktige frihandelsavtalen uten å måtte gi importkvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er svært viktig for at vi fortsatt skal ha et jordbruk over hele landet, som også gir arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og andre landbrukstilknyttede næringer, sier landbruks og matminister Olaug Bollestad (KrF).
-KrF kan leve godt med denne avtalen, sier Bollestad på pressekonferansen.
Bondelaget: -Kan ødelegge markedsbalansen
I den endelige avtalen ser det ut til at storfe, sau, lam og ost er skjermet.
– Dette er bra. Men det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling egg og frukt og grønt. Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
Bartnes mener også det er et paradoks at samtidig med at vi skal satse på grønt, og at manglende arbeidskraft gir reduserte avlinger, gir regjeringen bort produkter som jordbær og salat over forhandlingsbordet.
Innrømmelsene er også gitt på et svært bredt område, inkludert eksempelvis bearbeidet varer og potteplanter. Storbritannia har fått de samme betingelsene som EU på 2/3 av EUs kvoter. De nye kvotene til Storbritannia utgjør 15 – 20 prosent av totalvolumet for EU-kvotene og kommer i tillegg til disse.
Småbrukarlaget: -Gir varig økt import
Regjeringas avtale med Storbritannia legger opp til økt import av jordbruksvarer. Dette er produkter vi selv kan produsere. Å ha norsk matproduksjon på norske ressurser og utnytte jordbruksareal over hele landet er det viktigste vi kan gjøre for å sikre en sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig matproduksjon i framtida.
– Frihandelsavtalen med Storbritannia er en varig økt import fra EU og Storbritannia samlet. Det å gi fra oss norsk matproduksjon, om enn i mindre biter, aksepterer vi ikke, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff.
Med en sjølforsyningsgrad på 37% og en målsetting fra regjeringa og Stortinget om økt norsk matproduksjon, teller hver eneste liter melk og hver eneste kilo – om det er kjøtt eller grønnsaker.
– Det er bra at regjeringa har skjerma våre grasbaserte næringer og ikke øker importvolumet her. Det er viktig for mer bruk av norske ressurser og for å ivareta produksjon og arbeidsplasser i hele landet, sier Hoff.
– Det er likevel en utfordring at vi øker import på svineprodukter, egg og kylling. Dette er produkter vi fint produserer selv, som også er viktig for næringsmiddelindustrien vår, sier Hoff.
Avtalen legger opp til en økt import av kjøttprodukter på 528 tonn. I tillegg kommer mindre kvoter på jordbær, såfrø, epler (utenfor norsk sesong), isbergsalat (til industri), potet- og potetprodukter og planter.
– Import av grøntprodukter som vi kan produsere i Norge er sterkt beklagelig. I dag er det en utfordring for forbrukeren å finne norsk potet i butikken. Dette er et produkt vi har stor produksjon av og som kan lagres, slik at det er tilgjengelig hele året. Importregimet i Norge krever at vi må ha en vesentlig bedre merking av opprinnelsesland på det vi finner av matvarer i dagligvarebutikken og i restaurantbransjen, sier Hoff.
Om landbruk i avtalen
Frihandelsavtalen innebærer mulighet for økt handel med landbruksvarer mellom Norge og Storbritannia. Samtidig er det i forhandlingene lagt vekt på å ivareta norske landbruks-interesser ved å prioritere importkvoter for varer der Norge har et importbehov.
Norge har i forhandlingene skjermet de grasbaserte produksjonene i melke- og kjøttsektoren. I avtalen er det dermed ikke gitt tollreduksjoner eller etablert nye importkvoter for storfekjøtt, meieriprodukter eller kjøtt av sau/lam. Kvoten på ost på 299 tonn er en videreføring av ostekvoten som inngår i den midlertidige avtalen med Storbritannia. Da denne ble tatt inn i den midlertidige avtalen, ble EUs ostekvote inn til Norge tilsvarende redusert med 299 tonn.
Norge vil etablere totalt 26 importkvoter for landbruksvarer fra Storbritannia, ned fra 36 kvoter som Storbritannia kunne benytte som medlem i EU. For alle importkvoter som inngår i avtalen, har EU tilsvarende kvoter med samme vareomfang. Dette er dels kvoter som EU i dag ikke utnytter fullt ut, noe som tilsier begrenset interesse i det norske markedet. For sensitive kjøttvarer omfatter avtalen importkvoter av kylling på 158 tonn og til sammen 370 tonn svinekjøtt fordelt på slakt, skinke, pølser og ribbe.
For kraftfôrråvarer er det gitt to kvoter for mais og maisgrits til dyrefôr på til sammen 5 000 tonn. Det er også fastsatt to kvoter for fryste jordbær og fryste bringebær til bearbeidingsindustrien. Disse kvotene vil medføre at de nasjonalt fastsatte importkvotene reduseres tilsvarende.
Ved omlegging til prosenttoll for faste oster fra 1. januar 2013 ble det besluttet at 14 EU-oster, skulle unntas fra omleggingen til prosenttoll og fortsette med kronetoll. Avtalen med Storbritannia innebærer at fire britiske oster tilføyes listen over faste oster med kronetoll.
Kilde: Regjeringen.no
