Norges Bondelag har lagt ut en artikkel med noen klargjøringer av det som står i jordbruksavtalen om melkekvoter. Der står det at aktive melkeprodusenter som selger kvoten i år ikke blir omfattet av endringen i skattereglene som er varslet i neste års statsbudsjett.
Her er deler av artikkelen
Skatt
Gevinst ved salg av kvote blir skattlagt. Når denne selges separat (altså ikke sammen med gården) skattlegges den normalt fullt ut med personinntektsberegning. Dvs. at man kan få en marginalskatt på gevinsten på inntil 50,6 prosent. Dersom kvoten har vært bortdisponert en periode før salget og melkeproduksjonen har opphørt, blir gevinsten skattlagt som kapitalinntekt, dvs. med 22 prosent. Skattesystemet gir dermed et økonomisk insentiv til å bortdisponere kvota fremfor å selge når man avvikler melkeproduksjonen. For gårdsbruk som opprettholder melkeproduksjonen og samtidig leier ut deler av kvota, skattlegges et kvotesalg som personinntekt.
Under årets jordbruksoppgjør sendte finansministeren et brev der han skriver at han i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 tar sikte på å fremme et lovforslag for Stortinget om at gevinst ved isolert realisasjon av melkekvote ikke skal inngå i grunnlaget for personinntekt. Det betyr at det fra og med neste inntektsår legges opp til at salg av kvote uansett skal beskattes som alminnelig inntekt, altså med 22 prosent. Det betyr at alle som melder inn kvote for salg 1. august 2024 og seinere vil omfattes av lavere beskatning.
Hva med de som melder inn kvote for salg 1. august 2023? Da gjelder de gamle skattereglene. Driver du melkeproduksjon, vil en gevinst ved salg bli beskattet som personinntekt (inntil 50,6%). Hva om man fakturerer salgssummen i 2024, blir man da omfattet av de nye skattereglene? Nei. Skatteetaten har tidligere konkludert med at innmelding av salg av kvote utgjør det reelle salgstidspunktet. Altså meldes kvota inn for salg i 2023, og faktura for salget sendes i 2024, blir gevinsten beskattet etter 2023-reglene da inntekten anses innvunnet allerede dette året.
Hvilke konsekvenser får da dette? For kommende salgsrunde i 2023, vil det være de som har bortdisponert kvote, enten i samdrift eller leid ut kvota og gitt seg som melkeprodusenter, som det i praksis er aktuelt å benytte seg av muligheten for å selge 100 prosent privat. Aktive melkeprodusenter som driver i enkeltpersonsforetak og ønsker lavere skatt på salgsgevinsten, bør vente til 1. august 2024 med å melde inn kvota for salg.
Kvotetak
Fra 1.1.2024 reduseres produksjonstaket for disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom fra 900.000 liter til 700.000 liter kumelk og til 350.000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. De som per 1.1.2024 har en høyere kvote enn de nye takene, får dette som individuelt tak framover. Dette taket påvirkes ikke av størrelsen på forholdstallet. Har man f.eks. pr 1.1.2024 en grunnkvote på 500.000 liter og leier inn kvote på 300.000 liter, blir det individuelle taket 800.000 liter. Dersom om forholdstallet skulle bli 0,95 i 2024, og kan foretaket produsere 760.000 liter uten å bli i lagt overproduksjonsavgift.
Dersom noen kjøper/leier seg opp kvote pr 1.1. 2024 til f.eks 1 mill. liter, vil disse få et individuelt kvotetak på 900.000 liter. Det er altså ikke noen poeng å skaffe seg større kvote enn dagens krav. Dette forholdet er avklart med Landbruks- og matdepartementet.
Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. Denne ordningen er ikke klar enda. Hva menes med «er i prosess»? Det vet vi ikke, men det holder ikke å «ha tenkt å utvide produksjonen». Vi vet mer om dette når dette sendes på høring til høsten.
Kilde: Norges Bondelag
