Norsk Bonde- og Småbrukarlag har levert sitt høringsinnspill til Inntektsutvalgets rapport. NBS støtter utvalgets forslag til to modifiserte totalkalkyler med noen endringer, og vil kostnadsføre bondens arbeidsinnsats. – Vi vil ikke akseptere bruk av hybridmodellen som verktøy for beregning av jordbrukets inntekt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket ble offentliggjort 3. oktober 2022 og har høstet mye kritikk, blant annet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 16. Januar er det høringsfrist, og NBS har nå sendt inn sitt innspill. Les innspillet i sin helhet her.
I rapporten fastslår Grytten-utvalget at bondens medianinntekt er 212 000 kr pr årsverk. Beregningen er basert på skattetall. I 2021 var gjennomsnittlig årslønn i Norge 610 000 kr. Det gir et inntektsgap på 398 000 kr, ikke medberegnet avkastning på kapital.
– Norsk jordbruk er selve bærebjelken i distrikts-Norge og definerer i stor grad hvem vi er som nasjon og hvordan landet vårt ser ut. Men dette er i ferd med å endre seg, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Sterkt kritisk til Hybridmodellen
I NOU-en foreslår Grytten-utvalget en såkalt hybridmodell, som kombinerer skattedata fra bonden med en modifisert totalkalkyle. Utvalget konkluderer med at det er inntektsmulighetene som danner inntektsnivået, og at bøndene selv velger hvorvidt de utnytter disse. Flere gårdsbruk er også utelatt fra modellen.
– Forslaget innebærer at hele næringas inntekt måles opp mot de gårdene som i dag driver mest effektivt. Det er en grov generalisering av næringa generelt, og med en slik modell vil gjennomsnittsbonden aldri oppnå jamstilling, sier Anders Bakke Klemoen, seniorrådgiver i NBS. Forslaget innebærer at en måler ut fra hva som kan ses på som beste praksis og at næringa skal sammenlignes mot denne.
– Hybridmodellen tar ikke hensyn til arrondering, mekanisering, eller driftsopplegg. Diversiteten i norsk landbruk er langt større enn at en kan måle de «beste» mot de «dårligste», og en hensyntar i et slik bilde kun de økonomiske verdiene i forhold til mulighetsrommet for inntekt, forklarer Klemoen.
– NBS er sterkt uenig i hybridmodellens validitet, og vil ikke akseptere bruk av denne, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Mener arbeidsinnsats må kostnadsføres
NBS støtter utvalgets forslag til modifisert totalkalkyle, med noen endringer. Blant annet foreslår NBS at øvrige årsverk som arbeid gjennomført av bonden selv, kostnadsføres i totalkalkylen.
Innleide årsverk (som avløser) har utvalget selv kostnadsført via AA-ordningen, mens årsverk som tilhører bonden foreslår NBS at skal kostnadsføres med det lønnsnivået som gjelder for gjennomsnittlig lønnsmottaker. Årsresultat før skatt vil dermed være avkastning til kapital for næringen.
– NBS har hele veien vært tydelig på at bonden skal jamstilles med gjennomsnittlig lønnsmottaker. Gjennom dette forslaget får vi i totalkalkylen synliggjort hvor stor andel av driftsoverskuddet som går til arbeidsvederlag til bonden, på et nivå som er sammenlignbart med samfunnet øvrig, og hvordan kapitalen forrentes, sier Klemoen.
To modifiserte totalkalkyler
I tillegg til kostnadsføring av arbeidsinnsats, vil NBS også at kostnad til gjennomsnittlig tjenestepensjon skal inn i kalkylen, samt all utleid melkekvote, også den som eies av andre aktive bønder. Det må benyttes nominelle gjeldsrenter og en indeksregulert kapitalbase fra år til år.
– Endringene vi foreslår i totalkalkylen vil gi et mest mulig treffsikkert budsjetteringsverktøy for de årlige jordbruksforhandlingene, fortsetter Klemoen.
I korte trekk vil forslaget til NBS resultere i to modifiserte totalkalkyler, der én kalkyle benyttes i rapporteringsøyemed og den andre som budsjetteringsverktøy for de årlige forhandlingene. Dette er i tråd med hva utvalget selv skriver i sin rapport.
Svært viktig fremover
Høringsinnspillene skal nå til politisk behandling. Landbruks- og matdepartementet fremmer en sak til Næringskomiteen basert på NOU-en og høringsinnspillene. Deretter legges dette frem for Stortinget til endelig behandling. Solberg påpeker at resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for framtida til norsk jordbruk.
– Vi står nå overfor et valg som handler om hvorvidt norsk jordbruk fremdeles skal være i stand til å utføre samfunnsoppdraget, eller om dette skal overlates til kun politikk og internasjonale handelsavtaler, sier han.
Med dagens jordbrukspolitikk vil det være knapt 20.000 gårdsbruk igjen i 2040. Mange bønder avventer NOU-ens politiske behandling, samt regjeringas opptrappingsplan, for å avgjøre fremtiden for eget gårdsbruk. Solberg er bekymret.
– Det vil være et alvorlig feilsteg å begrense verdien av norsk jordbruk til kun å omhandle målbare økonomiske resultater, og dette er også i strid med Stortinget og regjeringas mål for landbruket.
– Regjeringa må nå lytte til en næring som klorer seg fast på kanten av stupet. Vi ber innstendig om en utstrakt arm for å overleve som næring og behandles med like sosiale vilkår som resten av samfunnet, og for å fremdeles være i stand til å gjennomføre samfunnsoppdraget vårt, avslutter Solberg.
Kilde: Pressemelding fra Bonde- og Småbrukarlaget
