Kommentar
Aldri har forventningene men også usikkerheten vært større før et jordbruksoppgjør. Her skal vi med et enkelt “kjøkkenbordregnestykke” prøve å forklare hvordan dette kan utvikle seg. Det er helt avgjørende at jordbruket får kompensasjon for den enorme kostnadsøkningen som har vært, før man begynner å snakke om inntektsutvikling og tetting av inntektsgap.
Her forutsetter vi at det blir brukt samme beregningsmåte som tidligere, altså at man ikke skiller ut kapitalavkastning eller utgifter til jord- og kvoteleie
Det handler altså først om å oppfylle forutsetningene i fjorårets jordbruksoppgjør, altså et oppgjør som var så dårlig at faglaga ikke en gang ville sette seg til bordet for å forhandle om det. Landbruks- og matminister Borch har langt på vei lovet at det skal kompenseres og utbetales i 2022. Budsjettnemnda vil nå snart legge fram tall som viser hvor mye lavere inntekter jordbruket har fått som følge av kostnadseksplosjonen. De vil legge fram et regnskap for 2021, og en prognose for 2022.
Utgangspunktet i totalkalkylen i fjor var at vederlag for arbeid og egenkapital inkludert effekt av jordbruksfradraget var på 430 000 kr.pr. årsverk i 2021. Jordbruksoppgjøret la til grunn en inntektsvekst på 18 700 kr. pr. årsverk i 2022. Disse tallene vil garantert bli mye lavere når man regner inn økte kostnader (gjødsel, kraftfôr, strøm diesel m.m.) minus økte inntekter (kompensasjon utbetalt i februar, større prisøkning på kjøtt enn forutsatt, og større etterbetaling fra TINE m.m.) For å gjøre regnestykke enkelt kan vi si at inntektssvikten er på 4 milliarder kroner, eller ca 100 000 pr. årsverk. Dette skal altså kompenseres før man skal begynne å beregne inntektsutvikling fra 2022 til 2023. Det er viktig å merke seg at dette ikke er noen selvfølge, det er vel bare en gang i nyere tid at det har blitt gjort, men så har det heller aldri vært i nærheten av så store tall som i år.
Når og hvordan denne kompensasjonen skal utbetales er fortsatt usikkert. Det er verdt å merke seg at statens tilbud og revidert statsbudsjett legges fram omtrent samtidig, det vil kanskje være naturlig for regjeringen å legge dette beløpet inn i det reviderte statsbudsjettet.
Tetting av gap.
Når man er ferdig med kompensere for 2021 og 2022 kan man begynne å forhandle om inntektsutvikling fra 2022 til 2023.
Vi kan da ta utgangspunkt i at inntekt for andre grupper var 600 000 kr i 2021, og 620 000 i 2022, og at den blir 640 000 i 2023, og at vederlaget til inntekt og egenkapital for jordbruket er 448 000 pr. årsverk i 2022, etter at kompensasjon er utbetalt.
Da må jordbruket først kreve 20 000 kr. pr. årsverk for å få inntektsutvikling som andre grupper. Så er spørsmålet hvor mye av gapet som skal tettes i årets forhandlinger. Gapet mellom jordbruket og andre grupper blir etter dette meget enkle regnestykket (640 000 – 468 000) 172 000 kr. Hvis man skal kreve at 1/4 skal tettes i årets forhandlinger,som representantskapet i Bondelaget uttalte i dag, blir det 43 000 kr pr. årsverk. Altså et samlet krav om inntektsvekst på 63 000 kr.
Unngå sammenblanding
Det man må unngå er at det blir en sammenblanding av kompensasjon og inntektsutvikling. Da kan man tenke seg at regnestykket tar utgangspunkt i årets beregnede inntekt før kompensasjon på ca 350 000, da blir plutselig gapet 290 000 kroner. Hvis man da regner en 1/4 av dette blir det 72 500 i tetting av gap, så plusser en på 20 000 kr. i utvikling som andre grupper. Da sitter man igjen med et krav på 92 500 kr. pr årsverk i totalt krav. Mens man med å først kompensere for ekstraordinær kostnadsvekst (100 000) og så legger til krav om utvikling som andre grupper og tetting av 1/4 av gapet, blir totalt krav 163 000 kr. pr. årsverk.
Det eneste som er sikkert er at dette ikke er noen fasit, det var bare et enkelt forsøk på å forklare hvordan det kan gjøres
