Representskapet i Norges Bondelag har vært samlet i to dager for å gi føringer til forhandlingsutvalget.
Her er uttalelsen i sin helhet:
Representantskapet har vedtatt denne resolusjonen, med marsjordre til årets jordbruksforhandlinger.
Norsk matberedskap må sikres – gi bonden ei inntekt å leve av nå!
Vi går inn i vårens jordbruksforhandlinger med krig på vårt kontinent. Mens verden trenger mer mat, er det reell fare for lavere norsk produksjon i år på grunn av ekstremt høye priser på energi, kraftfôr, gjødsel og andre helt nødvendige innsatsfaktorer til bondens drift.
Årets jordbruksoppgjør handler om å øke bøndenes inntekt, å sikre rekruttering og styrke matberedskapen. Det er helt avgjørende at resultatet av årets jordbruksoppgjør gir framtidstro og optimisme. Representantskapet i Norges Bondelag forlanger at kostnadsøkningene dekkes, og krever at regjeringa tetter inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med minst en fjerdedel i dette jordbruksoppgjøret.
Treffsikre tiltak for ekstraordinære
Jordbruket opplever en kostnadstsunami mens inntektene ikke henger med. De ekstraordinære kostnadene vi opplever må kompenseres med treffsikre tiltak – i 2022. Med uvanlig høye verdensmarkedspriser er det rom for prisøkninger i det norske markedet, samtidig som den langsiktige konkurransekrafta for norske landbruksvarer må ivaretas. Den store usikkerheten både på kostnadssida og på markedssida kan gi behov for justeringer i rammebetingelsene også etter jordbruksforhandlingene. Ekstraordinære kostnader må løses gjennom ekstraordinære tiltak.
Snuoperasjonen for landbruket starter nå
Det må legges til rette for økte inntekter for alle bønder og alle produksjoner. Budsjettvedtaket Sp, Ap og SV fatta før jul sier at «inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes, og det skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.» Tilskudd kan fordeles gjennom trappetrinn som legger til rette for økt lønnsomhet i alle bruksstørrelser, uten at samla produksjon går ned.
Produksjoner med lavest inntekt må prioriteres høyest; sau, ammeku og korn. Det bør innføres et eget tilskudd for ku med kalv på beite. Dette er viktig for en bærekraftig storfekjøttproduksjon som ivaretar kulturlandskapet og bruker beiteressurser over hele landet. Et driftstilskudd for sau bør innføres, med mål om å øke lønnsomheten og bedre rammevilkåra uten ubalanse i markedet. Disse nye tilskuddene må ta hensyn til struktur og virke sterkest i grasområdene.
Kornøkonomien må styrkes for å ivareta norsk selvforsyningsgrad, og sikre arbeidsdelinga i norsk landbruk. Gode fraktordninger er viktig for å sikre et aktivt landbruk over hele landet. Støtten til de eksisterende fraktordningene må økes for å møte kostnadsutviklinga. Kraftfôrbaserte produksjoner må sikres konkurransekraft.
Investeringsbehovet i næringa er fortsatt stort, blant annet som følge av løsdriftskrav i storfeholdet. Dårlig inntektsutvikling over tid krever betydelige investeringsmidler framover, som må regionalt tilpasses.
Melkeproduksjon er en kostnads- og arbeidskrevende produksjon som er avgjørende for bruk av grasarealene over hele landet. Målprisen må økes betydelig, samtidig er melkevolumet under sterkt press pga økende import. Melkeproduksjonen må også styrkes med budsjettmidler. Kvotekostnadene er en stor utgift for mange aktive melkeprodusenter, og leie av melkekvote må fases ut raskt, samtidig som de som leier må ha forutsigbarhet.
Velferdsordningene er viktige for å sikre rekruttering, god dyrevelferd og beredskap for bonden og familien. Tilskudd til avløsning ved sjukdom og fødsel må heves til et nivå der den dekker de reelle kostnadene ved avløsning, og ordningen for ferie og fritid styrkes.
Norsk matproduksjon holder høy standard og har strenge krav til mattrygghet, miljø, klima og dyrevelferd. Nye krav til drifta må følges av finansiering, og satsene må dekke kostnadene tiltaka medfører. Regionale miljøprogram må styrkes, og ta hensyn til nye miljøkrav.
Et sterkt importvern er en forutsetning for norsk matproduksjon. Representantskapet forventer at regjeringa følger opp Hurdalsplattformen og innfører prosenttoll raskest mulig og unngår svekking av importvernet gjennom nye avtaler. Den sterke importutviklinga av bearbeida produkt viser at råvarepriskompensasjonen (RÅK) må styrkes.
Rapporten “Grøntsektoren mot 2035” må følges opp for å legge til rette for økt verdiskaping gjennom økt forbruk og produksjon av norske grøntprodukter. Pollinering fra honningbier vil ha betydning for å nå dette målet.
Framtida for norsk landbruk er gårder og allsidig produksjon over hele landet. Sammen skal vi få på plass en kraftig politisk snuoperasjon for norsk matproduksjon, og den må starte nå!