Opposisjonspartiene Høyre og Venstre ønsker en gjennomgang av importvernet for å se nærmere på tollbarrierer som kan bygges ned.
Torsdag la Høyre og Venstre fram et dagligvareforslag i sju punkter for Stortinget.
E24 skriver at de to opposisjonspartiene nå foreslår å «utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer».
I representantforslaget står det at «det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon».
– Vi politikere på Stortinget snakker masse om matvarepriser og om å regulere bransjen, men så har vi ikke helt turt å diskutere landbrukspolitikken. Og den er ganske avgjørende for matvareprisene vi har i Norge, sier næringspolitisk talsperson i Høyre Lene Westgaard-Halle.
Her er noen av forslagene som de to partiene har lagt fram:
-Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.
-Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.
-Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.
-Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.
Her er utdrag av begrunnelsen for forslagene:
Landbrukspolitikkens påvirkning på matvarepriser
Norsk landbruk må i større grad tilpasse seg endrede forbrukervaner og endrede markedsforhold i fremtiden, og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør og som tar inn over seg et stadig mer krevende internasjonalt marked. Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele landet.
Det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men det er ikke gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene.
Markedet for landbruksvarer er gjennomregulert gjennom blant annet markedsregulatorer, kvoter, målpris, markedsbalansering, omsetningsavgift, PU-ordning, importvern og jordbruksforhandlinger. Forslagsstillerne mener alle er ordninger som det i utgangspunktet er mulig å forstå grunnlaget for, både hver for seg og samlet, men man kan ikke samtidig legge til grunn at dette ikke påvirker konkurransesituasjonen i verdikjeden.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse, bedre utvalg og lavere priser til forbrukerne.
Samtidig ble det i jordbruksoppgjøret i 2022 gitt 125 300 kroner i ekstra inntekt per årsverk i 2023 for bøndene, hvorav 100 000 kroner var til tetting av inntektsgap, og en del av dette ble gitt gjennom økte målpriser. Landbruket fikk også økte midler for å avlaste for de økte prisene innen energi og gjødsel. Gitt det rekordhøye landbruksoppgjøret for 2022–2023 er det et mulighetsrom fremover for å se på innretningen og hvorvidt det er mulig å gjøre flere justeringer som kan redusere prisene ut til forbrukerne.
Importvern
I Norge er det bred politisk enighet om et importvern som beskytter norsk landbruk mot konkurranse fra utenlandske aktører. En konsekvens er også at vernet gjør det mindre lønnsomt for utenlandske aktører å etablere seg i Norge, som igjen bidrar til svekket konkurranse og høyere matvarepriser for forbrukerne.
Importvernet påvirker i stor grad forutsetningene for konkurranse i verdikjeden for dagligvarer. Det svekker konkurransen på leverandørleddet her hjemme, fordi det begrenser muligheten leverandører med produksjonsanlegg i utlandet har til å tilby sine varer til konkurransedyktige vilkår. Som en konsekvens reduserer det derfor muligheten utenlandske aktører har til å utnytte et eksisterende sortiment med egne merkevarer, produsert i utlandet, ved etablering i Norge.
Blant annet innen tilberedte matvarer får importvernet uheldige konsekvenser, gjennom at ulike terskelverdier gjør at mange produkter havner i tollposisjon, og medfører at kun de største etablerte aktørene klarer å tilpasse seg. Forslagsstillerne mener det er grunnlag for å vurdere om terskelverdiene bidrar til at uhensiktsmessig mange tilberedte matvarer havner i tollposisjon, og hvorvidt terskelverdiene kan heves eller gjøres mer fleksible for å legge til rette for noe mer konkurranse og utvalg i dette segmentet. Konkurransetilsynet har påpekt
«at det av hensyn til konkurransen i dagligvaremarkedet bør vurderes å gjøre justeringer i importvernet som kan lette etableringsmulighetene for utenlandske kjeder og leverandører. Tilsynet er av den oppfatning at slike justeringer kan gjennomføres innenfor rammene for de landbrukspolitiske målsetningene.»
Det er viktig å ta vare på importvernet, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at importvernet på enkelte varer bør justeres, fordi tollsatsene i flere tilfeller er høyere enn det som faktisk er nødvendig for å beskytte norsk landbruk. Det fører dermed til unødvendig høye priser for forbruker, uten at det er til gavn for landbruket.
Det bør foretas en gjennomgang av importvernet for å finne hvilke tollbarrierer som kan bygges ned uten at man rammer norsk matproduksjon, og gjennom det sikrer størst mulig fordel for forbrukerne, med minst mulig ulempe for landbruket.
Les hele representantforslaget her
Kilder: (©NTB) Stortinget.no
