Elvestuen, Hoff, Bartnes og Bollestad
Foto: Landbruks- og matdepartementet

Hovedpunkt i klimaavtalen

21. juni 2019

Her er et forsøk på en oppsummering av det viktigste som står i klimaavtalen som ble signert i dag.

Det inngås en intensjonsavtale mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen med mål om å redusere klimagassutslippene, og øke opptaket av karbon i jordbruket. Avtalen er ikke juridisk bindende.

Partene viser til følgende formulering i kap.5 Økonomi, skatt og bærekraft i Granavoldenplattformen (om CO² avgift): «Unntakene for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner.»
Partene legger til grunn at avtalen gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner.


Jordbruket er kun ansvarlige for tiltak i Del A. Regjeringen er ansvarlig for tiltak i Del B.
Effekten av tiltak i Del A og B skal samlet gi en klimagassreduksjon på 5 mill. tonn CO2- ekvivalenter, der en vesentlig andel tas av Del A.

 

Del A Jordbrukets bidrag til reduksjoner i klimagassutslipp og opptak i perioden
Jordbruket skal arbeide med intensjon om å oppnå økte karbonopptak og reduserte klimagassutslipp i perioden 2021 -2030. Denne delen av avtalen omfatter kun tiltak jordbruket selv kan styre og gjennomføre. Jordbruket står fritt til selv å bestemme hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre. Aktuelle tiltak som vil bidra til måloppnåelse kan for eksempel være:
– Avlsarbeid
– Bedre gjødselhåndtering
– Overgang til fossilfri oppvarming og energibruk i jordbruket
Det er også en rekke tiltak jordbruket gjennomfører eller kan gjennomføre, utover det som per i dag fanges opp i utslippsregnskapet. Det er en ambisjon at utslippseffekten av slike tiltak over tid skal inngå i utslippsregnskapet. Eksempler på slike tiltak er:
– Bedre grovfôrkvalitet, beiting og tilsetningsstoffer i fôret
– Tiltak og utvikling av teknologi som kan bidra til økt opptak og lagring av karbon i jord.
– Biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel

Del B Regjeringens arbeid med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren
Eksempler på tiltak regjeringen vil arbeide for:
– å oppnå målet om å redusere matsvinn med 50 pst. innen 2030
– å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostholdsrådene
Slike tiltak kan medføre forbruksendringer som indirekte kan få konsekvenser for jordbruksproduksjonen og som potensielt kan medføre reduserte klimagassutslipp som bokføres i jordbrukssektoren.

Del C Oppfølging av avtalen, inkl. regnskapsføring
1. Framskrivingene gitt i Nasjonalbudsjettet 2019 skal legges til grunn, og tiltak innenfor arealbrukssektoren (LULUCF) skal måles mot nivået i 2016.
2. Avtalen omfatter klimatiltak som kan tilskrives jordbruksaktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren unntatt skog i det offisielle klimagassregnskapet.
3. Det etableres et skyggeregnskap til det offisielle klimagassregnskapet (Anneks I).
Skyggeregnskapet skal bestå av to deler:
a. Synliggjøring av jordbrukets bidrag innenfor de ulike utslippssektorene
(jordbruk, transport, oppvarming av bygg og arealbrukssektoren unntatt skog) i det offisielle klimagassregnskapet. I denne delen synliggjøres effekter av utslippsreduksjoner i CO2-ekvivalenter, slik det føres i det offisielle klimagassregnskapet. Tiltak som per i dag ikke fanges opp i klimagassregnskapet på oppstarttidspunkt for avtalen, men som fases inn underveis i målperioden, skal tas inn som en del av skyggeregnskapet på det tidspunkt dette skjer.
b. Utslippsreduksjoner rapportert separat for de ulike klimagassene.
4. Tiltak jordbruket gjennomfører, men som i målperioden ikke fanges opp i det offisielle klimagassregnskapet, er ikke inkludert i måltallet. Gjennomføring og effekt av slike tiltak skal likevel synliggjøres i eget regnskap (Anneks II).
5. Kunnskap om og virkning av klimatiltak i jordbruket er under utvikling, og det legges til grunn at ny kunnskap om tiltak, effekter, metodeutvikling mm. løpende kan tas inn som en del av avtalen.
6. Deler av arbeidet som teknisk beregningsutvalg har utført siden 2017 videreføres i form av en gruppe bestående av representanter fra avtalepartene, samt fagpersoner. Gruppen skal være ansvarlige for regnskapsføring for Anneks I og II og gjøre opp status for progresjon og utvikling i arbeidet i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene.
7. Partene er innforstått med at det vil ta tid å fase inn en del tiltak, at det også vil ta tid før effekten av tiltaket kan synliggjøres i utslippsregnskapet, og at resultatene derfor kan komme sent i avtaleperioden.
8. Dersom en av partene mener framdriften i avtalen ikke er som forutsatt, kan det kalles inn til reforhandlinger.
9. Jordbruket er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. En vurdering av aktuelle virkemidler for å følge opp avtalen, blir en del av de ordinære budsjettprosessene, inkludert de årlige jordbruksoppgjørene.
10. Klimaavtalen skal ikke gi bindinger for framtidig virkemiddelbruk eller
jordbruksforhandlinger, og klimaavtalen kan heller ikke forutsette økte subsidier.