Kommentar
Så kom vi altså dit at faglaga i jordbruket ikke klarte å bli enige om et felles krav, for første gang i jordbruksforhandlingenes over 70 år lange historie. Ansvaret for det man må kunne kalle et havari må deles mellom Bjørn Gimming og Tor Jakob Solberg.
Det som har skjedd er likevel ikke veldig overraskende for den som har fulgt med i jordbruksdebatten de siste årene. At det ble utfordringer når den tidligere bondeopprøreren Solberg skulle bli enig med den systemtro Gimming var helt som ventet. Så tror jeg mange medlemmer i begge faglag hadde forventet at de i det minste skulle klare å bli enig om et felles krav. Men ut i fra det lille som er offentlig fra det som har foregått de siste dagene viser det seg at det skar seg allerede på fredag, to dager etter at de møttes for å utforme felles krav.
Det kommer også fram at det er størrelsen på rammekravet som har ført til bruddet. Som flere år før har Bonde- og Småbrukarlaget gått inn i forhandlingene med et høyere krav enn Bondelaget. Det spesielle i år er at deler av begrunnelsen for dette var at de ville beregne renteutgiftene på en annen måte enn det Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet i grunnlagsmaterialet. Det var det nok helt utenkelig å gå med på for Bondelaget, og dermed var konflikten et faktum. I etterpåklokskapens lys hadde det nok vært klokt av Bonde- og Småbrukarlaget å fronte et høyt rammekrav uten å angripe de “hellige tallene” fra Budsjettnemnda i denne omgang.
På den annen side er det ingen tvil om at det er leder for Jordbrukets forhandlingsutvalg Bjørn Gimming som har det største ansvaret for at jordbruket skal opptre samlet. Det er overraskende hvor fort de henvendte seg til staten for å få hjelp til å prøve å finne en løsning på uenighetene dem i mellom. Et så drastisk valg bør sitte meget langt inne, og det kan tyde på for liten vilje til å komme fram til enighet.
Uansett så vil dette øke presset på både Bondelaget og Staten for å komme fram til et godt resultat i årets jordbruksoppgjør. Sandra Borch sier i kveld: -Vi har derfor lagt stor vekt på å finne en vei videre som ikke undergraver forhandlingssystemet og som gir en viktig forankring i næringa. Skal bøndene fortsatt ha tro på forhandlingssystemet må resultatet av forhandlingene bli at inntektsgapet blir kraftig redusert.
