-Deler av våre forventninger har blitt lyttet til, selv om vi skulle ønsket en mer konkret tidfesting av når inntektsgapet skal tettes. sier Sven Martin Håland fra Sandnes, en av bøndene bak #Bondeopprør21, i en umiddelbar kommentar til kravet fra jordbruket som ble levert i dag
Et av hovedkravene til #Bondeopprøret er endring av grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret, i kravet fra faglaga står det blant annet dette:
” Jordbrukets forhandlingsutvalg er opptatt av at grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene på en best mulig måte synliggjør de økonomiske realitetene for jordbruksnæringa. Jordbrukets forhandlingsutvalg er også opptatt av at materialet har god tillit blant
næringsutøverne i jordbruket. Vi registrerer nå dessverre at tilliten til materialet blant bøndene er svekket. Dette skyldes blant annet at:
• Kostnader til jordleie og kvoteleie i Totalkalkylen regnes som internomsetning og ikke kommer inn på kostnadssida.
• Det utarbeides ikke et resultatmål fra Budsjettnemnda der egenkapitalen er gitt en avkastning.
Første kulepunkt er kostnader den enkelte bonde opplever å øke gjennom å tilpasse seg til mer effektiv drift i tråd med politiske ønsker. Det andre kulepunktet handler om at næringa blir mer kapitalkrevende. Arbeid erstattes med kapital, og denne kapitalen må forrentes.
Sett opp mot primærbruken av Totalkalkylen for jordbruket i jordbruksforhandlingene, mener Jordbrukets forhandlingsutvalg det bør gjøres tilpasninger i materialet som i bedre grad fanger opp de økonomiske forholdene knyttet til næringsutøvere i jordbruket.”
-Vi føler at dette er et godt grunnlag for å få saken om tallmaterialet på den politiske dagsorden, men vi hadde ønsket at de hadde vært enda mer konkret når det skal skje, sier Håland.
-Vi hadde også håpet på at det skulle være med en tidsplan for tetting av inntektsgapet, men får jordbruket gjennomslag for årets krav er det en OK start, avslutter en travel Sven Martin Håland
