Som følge av koronapandemien og stengte grenser er det usikkerhet blant grøntprodusentene knyttet til tilgjengelig arbeidskraft. Våronna er allerede i gang eller står snart på trappene for mange.

Må ha rask avklaring

– Det vi trenger nå er raske avklaringer for å unngå at produsentene trapper ned på produksjonen for å avlaste den økonomiske risikoen for egen virksomhet, sier lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Grøntproduksjonen er definert som samfunnskritisk funksjon og defineres som produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter. Gjennom 2020-sesongen klarte norske grøntprodusenter å opprettholde produksjonen på tross av stor usikkerhet og problemer. Blant annet med tanke på tilgang av nok kompetent arbeidskraft, bortfall av storhusholdningsmarkedet og strenge smittevernregler. Merkostnadene var knyttet til bruk av ny og uerfaren sesongarbeidskraft, delvis bortfall av utenlandsk arbeidskraft og kostnader til smittevernstiltak.

Økte kostnader må kompenseres

– Nå står en ny sesong for døra, men grunnlaget for disse ekstraordinære kostnadene er de samme. Produsenter som påtar seg økt risiko, gjør dette til tross for inngripende smittevernstiltak, kostnadsøkninger og andre konsekvenser av pandemien, fortsetter Bartnes.

Nøkternt anslag for økte kostnader pandemien påfører grøntprodusentene er cirka 250 millioner kroner. De fordeler seg slikt:

-Karantenekostnader/ lønn  100 millioner kroner

-Økt bemanning/redusert effektivitet 100 millioner kroner

-Opplæring av uerfaren norsk arbeidskraft  20 millioner kroner

-Smitterverntiltak 15 millioner kroner

– Det haster å få på plass en ordning for risikoavlastning. Vi ber om at det etableres en enkel søknadsbasert ordning som kan gi delvis kompensasjon for de ekstraordinære kostnadene, avslutter Bartnes.

Behov for 10 000 utenlandske sesongarbeidere

Total sett viser kartlegginger og beregninger at det er behov for mist 10.000 utenlandske sesongarbeidere i 2021 i norsk grøntsektor. Dette er en del lavere enn tidligere år (15- 18.000), og det øvrige behovet vil bli forsøkt dekket med norsk arbeidskraft. Oversikten over behovet for sesongarbeidskraft gjennom sesongen, viser at det er gradvis økende. Behovet tredobles fra mars til mai, og juni, juli og august er de desidert mest arbeidskrevende
periodene, skriver de i brevet.

Brevet er underskrevet av Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Gartnerhallen, Nordgrønt og Produsentforeningen 1909.

Her kan du lese hele brevet

Kilde: Norges Bondelag