Poteter
Foto: Gartnerhallen

Gartnerhallen vil ha økte målpriser.

21. mars 2023

Gartnerhallen har gitt sitt innspill til jordbruksforhandlingene. De vil ha en målprisøkning på 6-10 prosent, og at øvre prisgrense videreføres på 20 prosent. De går også inn for å innføre strukturdifferensiering på arealtilskuddene, men understreker at det ikke må ramme de som har tilpasset seg gjeldende landbrukspolitikk de senere årene.

Innspillet er levert på vegne av alle markedsaktørene på primærleddet i grøntnæringa, inkludert industri: Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag.

Her er et utdrag av innspillet:

Organisasjonene mener følgende tiltak må prioriteres spesielt i årets forhandlinger:

Inntektsløft og kostnadskompensasjon: videreføre hevet øvre prisgrense, og sikre en balansert styrking av målpris og tilskudd til grøntnæringa

Langsiktig og lønnsom innovasjon og verdiskaping: øremerke 300 mill. kroner av IBU-ordningen til grøntsektoren, og modernisere regelverket

Økt norskandel og landbruk i hele landet: prioritere råvarer til industri, bær, økologiske grøntprodukter og grønt i Nord-Norge spesielt gjennom tilskuddsordningene

Styrke bondens posisjon i verdikjeden: økt tilskudd til fellesanlegg for frukt, utvide ordningen til andre produsenteide lager og pakkerier

Kraftfull grøntsatsing: tverrsektorielt samarbeid og bygge kvalitet som konkurransefortrinn for norsk grønt

Målpris og øvre prisgrense

-Målprisene økes i størrelsesorden 6-10 prosent og 50 øre/kg for potet

-Øvre prisgrense videreføres på 20 prosent

Målprisen må settes på et nivå som gir reell mulighet for prisuttak og styrket inntektsmulighet for bonden, uten å svekke konkurransekraft og føre til reduserte volumer. Det må forventes et fortsatt ustabilt importmarked med markant prisvariasjon og varetilgang gjennom året. Handlingsrom til å ta ut økte priser når markedet tillater det er av stor betydning, og øvre prisgrense må videreføres på 20 prosent.

Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker

  • Distriktstilskuddet økes med 16 % i alle soner
  • Distriktstilskuddet til matpotet i Nord-Norge økes med 50 øre/kg. Ordningen utvides til å gjelde frilandsgrønnsaker produsert i Nord-Norge.
  • Kvantumsgrensene for veksthusproduksjoner økes med 10 %
  • Ordningen utvides med egne satser for økologiske produkter

Pris-/distriktstilskuddet skal bidra til en geografisk spredt produksjon og bedre inntektene for grøntprodusenter. Det er fortsatt stort potensial for økt norskandel på frukt, bær og veksthusgrønnsaker, og ordningen er et effektivt virkemiddel for å stimulere til økt norsk produksjon. En spredt produksjon reduserer sårbarheten, og følgelig anbefales en prosentmessig lik økning i alle soner.

Nord-Norge har et produksjonsunderskudd på stort sett alle grøntkulturer. En egen tilskuddsordning skal kompensere for produksjonsulempene i nord, og bør styrkes.

Kvantumsgrensene til veksthusgrønnsaker har stått uendret side 2013, og ligger nå vesentlig lavere enn gjennomsnittlig norsk produksjon. I samme periode har næringa hatt en positiv utvikling, blant annet knyttet til vinterproduksjon, som har bidratt til vesentlig økte volumer og økt norskandel. For å sikre kostnadskompensasjon for en større andel av det produserte volumet bør grensene justeres.

Økologisk grøntproduksjon har en viktig spydspissfunksjon, men utgjør en liten del av den totale norske grøntproduksjonen. Økologiske produsenter konkurrerer i et lite og sårbart marked, med uforutsigbare inntektsmuligheter. For å oppretteholde og utvikle økologisk grøntproduksjon bør tilskuddsordningen justeres for å bidra til økt konkurransekraft.

Poteter og grønnsaker til industri

  • Ordningen med pris-/distriktstilskudd utvides til å omfatte potet og grønnsaker til bearbeiding i industri. Satsen settes til 1 kr/kg i alle soner

En betydelig andel av det norske potet- og grønnsaksvolumet går i dag til bearbeiding i industri.

Totalkalkylen for jordbruket 2022 viser en potetproduksjon ekskl. settepoteter og hjemmeforbruk på 251 mill. kilo. Av dette volumet er 66 mill. kilo anvendt som matpotet, og dermed omfattet av målprisordningen. 138 mill. kilo går til bearbeiding i industrien, hvis pris avhenger av forhandlinger mellom produsentene og den enkelte industrikunde.

Til tross for at kun 20 % av det totale potetvolumet omfattes av målprisordningen, er det tradisjon for å legge et betydelig større volum til grunn for målprisberegningen på potet i jordbruksforhandlingene. I jordbrukets krav i 2022 var et volum på 204,4 mill. kilo lagt til grunn, til tross for at matpotetvolumet i totalkalkylen var beregnet til 66 mill. kilo. Dette bør endres for å reflektere de faktiske inntektsmulighetene for produsent.

Prispresset på poteter og grønnsaker til industri er kraftig. For å opprettholde produksjonen av et betydelig norsk potet- og grønnsaksvolum, blant annet av hensyn til norsk selvforsyning og matberedskap, er det nødvendig å styrke lønnsomheten for produsenter med leveranser til industri. Pristilskudd vil være et godt og målrettet virkemiddel.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

-Totalrammen økes for å bidra til inntektsmål og kostnadskompensasjon, og satsene økes.

-Det innføres strukturdifferensiering, uten tak, med følgende arealintervaller:

-Grønnsaker: 0-200 daa, 201-400 daa, 400-600 daa, over 600 daa

-Bær: 0-100 daa, 101-200 daa, over 200 daa

-Frukt: 0-50 daa, 51-100 daa, over 100 daa

-Potet: 0-200 daa, 201-400 daa, 400-600 daa, over 600 daa

Areal- og kulturlandskapstilskuddet utgjør en vesentlig del av tilskuddene som fordeles til grøntnæringa, og er viktig for å redusere risiko knyttet til avlingsvariasjoner og avsetning.

Det er vanskelig å konkludere med at bortfallet av arealavgrensningen i ordningen etter 2013 isolert sett har hatt en sterk strukturdrivende effekt. Samtidig er det viktig at tilskuddene målrettes for å stimulere til en framtidig utvikling i tråd med landbrukspolitiske mål – blant annet sikre bruk av jordressurser og et mangfoldig landbruk i hele landet.

Innføring av strukturdifferensiering må ikke ramme de som har tilpasset seg gjeldende landbrukspolitikk de senere årene, men legge føringer for framtidig utvikling.

Les hele innspillet her

Kilde: Gartnerhallen