Administrerende direktør i Gartnerhall Elisabeth Morthen ber avtalepartene om at den akutte krisen må avhjelpes med økonomisk kompensasjon for økte kostander og krisetiltak fra myndighetene. En kostnadsøkning på 25 til 35 prosent kan ikke i sin helhet dekkes av målprisøkning skriver Morthen i en e-post til Landbruk24.
-Først og fremst har vi klare forventninger til at jordbruksavtale-forhandlingene benyttes til å sikre grøntprodusentene økonomisk kompensasjon og risikoavlastning for den meget krevende situasjonen produsentene opplever som følge av koronakrisen. Landbruksministeren har oppfordret grønt-produsentene om å plante og så som vanlig, og de fleste av Gartnerhallens produsenter har fulgt oppfordringen, i god tro om at myndighetene vil gi økonomisk kompensasjon for en betydelig vekst i kostnader og risiko i årets sesong. Dersom avtalepartene ikke sørger for at kompensasjonsordninger som er en reell risikoavlastning kommer på plass, vil det bety store økonomiske tap for produsentene. Siden det så langt ikke har kommet kompensasjoner som hjelper produsentene, forventer vi at dette blir en del av jordbruksavtaleforhandlingene. Vi vet forhandlingene først og fremst handler om det mer langsiktige, men det er en tett sammenheng mellom den akutte krisen vi er inne i, og jordbruksavtalens virkemidler. Jordbruksavtalen må derfor ta høyde for dette.
-Kostnadsøkningen for våre prosenter som følge av mangel på sesongarbeidere og svekkelse av den norske krona, er for mange i størrelsesorden 25-35 %. En så stor kostnadsøkning kan ikke i sin helhet dekkes av målprisøkning. Kostnadsøkningen må derfor kompenseres med ekstraordinære krisepakker fra myndighetene, slik det gjøres for andre næringer i den spesielle situasjonen vi er inne i. Gartnerhallen har også bedt om at mekanismen rundt ‘øvre prisgrense’ knyttet til tollvernet, blir benyttet fleksibelt dette kriseåret, slik at ikke denne ikke er en bremse for å ta ut økte priser i markedet.
Langsiktige tiltak
-Selv om krisen gjør at vi er svært opptatt av å håndtere den akutte situasjonen for sesongen vi er inne i, må vi fokusere også på det langsiktige. Gartnerhallen tok i fjor initiativet til et innovasjons- og vektprogram for grøntnæringen i Norge. Det resulterte i at regjeringen nedsatte Grøntutvalget, som la fram sin rapport i mars. Gartnerhallen har deltatt i utvalget. Grøntutvalget har offensive anbefaleringer for å sikre vekst og økt konkurransekraft for grøntsektoren fram mot 2035. Det er helt avgjørende at utvalgets anbefalinger blir fulgt opp og satt ut i livet, at utvalgets rapport blir omgjort til praktisk handling, og at økonomiske virkemidler blir stilt til disposisjon.
- Utvalget har 6 anbefalinger som er avgjørende for å styrke konkurransekraft til norsk grøntnæring og sikre vekst i norsk produksjon:
- En styrket og samlet markedsinnstas for å øke etterspørselen hos forbrukerne og i de ulke markedskanalene
- Utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor til å satse på norske grøntprodukter
- Utvikle bærekraft som et tydelig konkurransefortrinn for norsk grøntproduksjon
- Styrket produsentøkonomi og rekruttering
- Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger
- Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon
Alle anbefalingen ovenfor utgjør en helhet, og det må legges en helhetlig plan for at anbefalingene følges opp. I årets jordbruksavtale må det komme tiltak som viser at avtalepartene sikrer aktiv oppfølging av utvalgets foreslåtte satsinger.
Oppsummert har altså Gartnerhallen 2 beskjeder til avtalepartene:
1.Den akutte krisen må avhjelpes med økonomisk kompensasjon for økte kostander og krisetiltak fra myndighetene
2. Grøntutvalgets anbefalinger må settes ut i livet, slik at vi sikrer framtidig vekst og konkurransekraft for norsk grøntproduksjon
