Forhandlingsutvalget i NBS
Foto: Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Fylkeslederne i Småbrukarlaget vil øke prisen på soya

21. mars 2019

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har denne uka vært samlet for å gi føringer til sitt forhandlingsutvalg foran jordbruksforhandlingene. I en uttalelse tar de til orde for å øke referanseprisen på soya. Ellers uttrykker de at de er svært tilfreds med innføringen av et strukturtilskudd i fjorårets jordbruksavtale, og vil at lignende tilskudd blir innført i andre produksjoner.

Her er utdrag av uttalelsene som ble vedtatt på fylkesledermøtet 20. mars.

NBS krever tiltak mot økt import av forråvare.

NBS må være pådriver for å stoppe den usolidariske importen av soya og raps. Dette er forkastelig både utfra det sosiale aspektet med å ta livsgrunnlaget fra sjølbergingsbonden i Brasil, og det klimamessige ved å transportere for over lange avstander og la egen jord ligge brakk.
“Soyamel med 46% protein er basis for referansevare for proteinråvarer til kraftfôr. Referanseprisen for soyamel økes med 6,4 øre pr. kg til 408,2 øre pr. kg fra 1/7-2018” (Sitat fra siste jordbruksavtale s. 7)
Når en fastsetter en så lav referansepris medfører det at soya i dag importeres helt uten toll! 
NBS må kreve at referanseprisen på soya økes, slik at tollen økes. Dette vil øke verdien av både norsk gras og korn.

Strukturtilskudd

Jordbruksforhandlingane 2018 resulterte i ein jordbruksavtale med sterke avtrykk av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin landbrukspolitikk.  Avtala stadfestar prinsippet om eit strukturtilskot for små og mellomstore mjølkebruk. Ordninga kan i framtidige jordbruksforhandlingar utvidast til å gjelde andre produksjonar og husdyrgrupper. Dette gjev moglegheiter for å setje tak og grenser i bruken av budsjettmidlane, og kan på sikt bidra til utjamning i inntektsmoglegheitene mellom produksjonar, distrikt og store og små bruk.

Andre prioriteringer

Jordbruksforhandlingene danner grunnlaget for jordbrukets økonomiske forutsetninger. Norge har et svært uensartet jordbruk. Sett i sammenheng med begrensede økonomiske midler sier det seg selv at jordbruksforhandlingene krever nøye prioriteringer.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag satte et tydelig preg på fjorårets avtale. Avtalen ga grunnlag for enn antatt inntektsvekst på kr 14.500 per årsverk. Saker der NBS fikk gjennomslag var:

  • Strukturtilskudd til melkebruk
  • Nasjonalt setertilskudd
  • Hindret økning i bunnfradraget (til kr 8.000)
  • Tilskudd til bratt areal gjennom RMP

Dagen situasjon er at jordbruket fortsatt henger etter i inntektsutviklingen. Effektiviseringsgevinster flater ut og det begynner å bli store etterslep i oppgradering og vedlikehold av driftsmidler. Vekst i forbruk av melkebaserte produkter kommer i hovedsak på importerte varer. Dette skyldes i vesentlig grad at bearbeidede jordbruksprodukter har lav tollsats.

Skal vi øke bruken av jord i Norge, må det på foretaksnivå lønne seg å ta jorda i bruk. I fjor lanserte NBS «Driftsvansketilskudd» som et av mange tiltak for å gjennomføre dette. Deler av Driftsvansketilskuddet ble gjennomført i JF-18 gjennom innføring av en nasjonal ordning for drift av bratt areal.

Fylkesledermøte mener at et Driftsvansketilskudd, som omfatter flere faktorer en «bratt areal», er viktig for å gjennomføre intensjonen om økt bruk av jord i Norge. Det er lite sannsynlig at en slik ordning vil virke volumdrivende.

NBS har (hatt) eierskap til denne saken og Fylkesledermøte mener derfor det er fornuftig å prioritere dette i JF-19

Fylkesledermøtet vil  anbefale følgende prioriteringer til styret og forhandlingsutvalget.

  • Driftsvansketilskudd
  • Pyramidetilskudd (et strukturtilskudd som prioriterer små og mellomstore bruk)
  • Tak på produksjonstilskudd
  • Ordninger som bedrer likviditeten ved generasjonsskifte og oppstart/kjøp av gård.
  • Teigtilpassede tilskudd i stedet for soneinndeling
  • Fra telledato til årsdyr (intensjonen er å redusere antall dager dyr er i produksjon og vil virke tilskuddsbesparende)
  • Fase ut kvalitetstilskudd lam over en periode på 5 år, tilbakeføre innspart beløp til mordyr/areal.
  • Forskning på Karbonbinding i jord
  • Styrke økonomien i kornproduksjon også med tanke på karbonbinding.
  • Opprettholde kanaliseringspolitikken
  • Bunnfradrag reduseres til kr 3000 eller prosentberegnes.
  • Avvikle privat omsetning av melkekvoter og vurdere innføring av kvoter i andre produksjoner
  • Styrke økonomien i melkegeitholdet.
  • Investering i oppgradering av driftsmidler
  • Opptrappingvedtak for kornproduksjon i Norge
  • Gjennomgang av velferdsordninger, spesielt med tanke på rekruttering av unge bønder.