Dagen før bøndene leverer sitt krav i jordbruksforhandlingene er det flere eksperter som kommer med spådommer og meninger om jordbruksopppgjøret. Mest konkret er Klaus Mittenzwei i Nibio som i et innlegg i Nationen forventer et krav fra bøndene på opp mot 3 milliarder og et tilbud fra Staten på knappe 1 miliard.
Mittenzwei baserer sitt anslag på at kronemessig lik utvikling etter at kostnadene er dekket utgjør ca 1,5 milliard. Så legger han til at bøndene kan kreve at inntektsnedgangen for 2017 og 18 skal kompenseres, og at de vil kreve en reduksjon av inntektsgapet med 15 000 kroner.
Til samme avis sier Reidar Almås i Ruralis at utgangspunktet for årets forhandlinger er det vanskeligste på 35 år. Han trekker fram overproduksjon og to år med fallende inntekter som begrunnelse for utsagnet. Almås tror landbruksminister Jon Georg Dale tenker mer på smertegrensa til Knut Arild Hareide enn faglaga når regjeringen kommer med sitt tilbud neste uke.
I en kronikk i Klassekampen lovpriser leder i Agri Analyse Christian Anton Smedshaug den norske landbruksmodellen som gjennom snart 70 år har vist at den kan brukes til å håndtere de fleste utfordringer. Han mener modellen “vil overleve og utvikle seg videre, om ikke manglende kunnskap blir kombinert med stor handlekraft – da kan selv den beste modell ryke”
Smedshaug understreker at modellen trenger finansiering, og viser til at på slutten av 70-tallet ble 8 prosent av statsbudsjettet bruk på landbruk, mens vi nå er under 1 prosent. Han anbefaler et investerings og lønnsomhetsløft på en til to promille av statsbudsjettet (1,5 til 3 mrd kroner)
