Forsker kritiserer Grytten-rapporten

Landbruk24 har utfordret forsker ved NIBIO Ola Flaten på noen sentrale spørsmål i Grytten-rapporten. Han stiller spørsmål ved flere av forslagene fra utvalget, blant annet at de vil bruke “de beste” når inntektsnivået skal beregnes. Flaten viser også til flere mulige måter for å beregne kapitalavkastning i jordbruket.

Ola Flaten har i mange år forsket på landbruksøkonomi. (Før NILF nå NIBIO)

Hva mener du om Grytten sitt forslag til å beregne et inntektsnivå i jordbruket?

Utvalget vil bruke en modifisert totalkalkyle til å vurdere inntektsutvikling, kombinert med å vurdere inntektsnivå ved god utnytting av inntektsmulighetene basert på skattedata. De mener skattedata alene, som representerer alle aktive bruk, kan gi en pekepinn på inntektsnivå og inntektsnivå innen forskjellige produksjoner.

Jeg er skeptisk til den skisserte bruken av skattedata (i hvert fall uten justeringer). Skattedata blåser opp produksjonsinntektene, mest for de som blir kategorisert som de «beste»:

-Jordbruksinntekt kan inkludere mange andre inntekter enn det som kommer fra den tradisjonelle jordbrukssektoren (som er av interesse i jordbruksforhandlingene), bl.a. jakt- og fiskeinntekter, leiekjøring, utleie av boligmasse og driftsbygninger (se også boks 9.1 i NOU 2022:14). Bruk med mye av denne type inntekter vil ha lettere for å havne i de beste kategorier. I NIBIO-rapport 8 (117, s. 17) er det påpekt at skatteregnskapet gir et skjevt bilde av økonomien i kornproduksjonen. I driftsgranskingene regnes denne type inntekter som tilleggsnæringer utenfor det tradisjonelle jordbruket.

-En del brukere gjør skattemessige tilpassinger (via avskrivinger, varelagervurderinger osv.) for å justere resultatet mht. inntektsfradraget i jordbruksinntekt, marginale skattesatser, pensjonsytelser osv.

-Ulønna arbeid utført av kårfolk og unger på garden går per dags dato ikke inn i det registrerte arbeidsforbruket (fra SSBs jordbrukstelling) som nyttes hybridmodell-analysene, og bidrar til for høye resultat regnet per time. Denne type arbeidsinnsats kan variere mellom grupper av bruk.

-For å redusere virkninger av tilfeldige årsvariasjoner ved lønnsomhetsstudier ønsker vi som driver med driftsøkonomi å benytte et gjennomsnitt over flere år for samme bruk. Bruk av kun et år gjør at bruk med ekstraordinære forhold vil blåse opp inntekter for de beste gruppene og øke variasjonen.

Deltidsbrukere like produktive som heltidsbrukere

Utvalget er opptatt av de med best resultat. Jeg er svært skeptisk til å dra det beste praksis argumentet langt. En ting er målefeil (som arbeidsforbruk) og naturforhold. Noe annet er at ikke alle kan bli like gode som de absolutt beste. Men politikerne ønsker vel levelige kår for atskillig flere gardbrukere enn de meget få med de beste resultat? Sjøl om man tar utgangspunkt i gjennomsnittet eller middelverdien (median) vil den enkelte gardbruker fortsatt ha opplagte insentiv til å forbedre drifta.

Utvalget skriver at «en del jordbrukshusholdninger maksimerer velferd fremfor maksimalt økonomisk overskudd som motiv for driften.» De som forsker på bondeatferd (over alt i den vestlige verden) har over lang tid visst at gardbrukere har mange andre mål enn å tjene mest mulig penger (gjelder også for andre næringsdrivende). Med økonomi som eneste mål hadde de færreste drevet med gardsdrift. Som det står i ei lærebok fra New Zealand: «The classical assumption of maximizing profit is a total misnomer except, perhaps, where the owners of business are totally divorced from the physical location and operational management of the farm».

Til tross for dette, og gitt at man skal drive gard, vil mange prøve å drifte på en god og økonomisk rasjonell måte. På et meget tynt grunnlag antyder også utvalget at de som driver mindre (på deltid) er mindre opptatt av å drive økonomisk enn heltidsbønder. Denne påstanden trenger ikke å stemme. Deltidsbønder har det ofte travelt. Også de må bruke arbeidstida effektivt. En grundig og god studie av norske kornbruk har vist at deltidsbrukere er like produktive som heltidsbrukere. Denne studien er ikke referert av utvalget.

Familiens arbeidsfortjeneste

Flertallet i utvalget avviser å skille vederlag til egenkapital og vederlag til arbeid, mener du det er riktig?

Utvalget viser til at det ikke finnes noen «regnskapsposter som viser hvor stor del av foretakets inntekter som kommer fra arbeidsinnsats alene eller kapitalinnsats alene». Men hva gjøres i regnskapsanalyser i annet næringsliv? Resultatet som kommer fram i et resultatregnskap må relateres til noe for å gi noen videre mening. De er opptatt av hvilke ressurser som ligger bak årsresultatet og regner videre, vanligvis ved rentabilitetsberegninger hvor resultat settes i forhold til kapital. Enten som totalrentabilitet, dvs. resultat (før finanskostnader)/samla kapital, eller egenkapitalrentabilitet, dvs. resultat (etter finanskostnader)/egenkapital.

For flere år siden beregnet vi kapitalavkastning på driftsgranskingsbruk i perioden 1992-2004 ved å trekke familiens arbeidsvederlag (familiens arbeidsinnsats x timesats, tarifflønn) fra driftsoverskottet. Vi kom fram til negativ kapitalavkastning for alle undersøkte driftsgrener, lågest for sau med -25,2 % og høgest for korn/svin med -0,6%. Dersom man sammenlikner to bruk med samme negative forrentning (driftsoverskott – arbeidsvederlag), vil bruket med lågest kapitalinnsats ha den mest negative forrentningsprosenten. Fordi det er best å oppnå en viss forrentning med minst mulig kapitalinnsats, blir det ofte forvirrende å regne på kapitalavkastning i jordbruket.

I andre næringer, hvor kapitalavkastning brukes mye som resultatmål, er det ofte et klart skille mellom eierinteresser og arbeidstakerinteresser. Regnskapet ser da resultatet fra eiersynsvinkel. I jordbruket har en ikke dette skillet. Garden er en arbeidsplass med ulønna arbeidsinnsats, i tillegg til at det er investert i drifta.

Det er utvikla flere resultatmål som er tilpasset familiebrukssituasjonen i jordbruket, også for å kunne beregne avkastning på ulønna arbeid. Ved å trekke fra et beregnet vederlag for all kapitalinnsats i jordbruket vil resten bli avkastning på ulønna arbeid (og driftsledelse). I driftsøkonomien kalles dette resultatmålet for familiens arbeidsfortjeneste, ofte regnet per time eller årsverk.

Grytten-utvalget landa på årsresultat før skatt, dvs. driftsoverskott fratrukket jordbrukets andel av gjeldsrenter. Dette blir et vederlag til både ulønna arbeid og egenkapital og gir ingen «rettferdig» sammenlikning av hva ulønna arbeid kaster av seg (som lønn) hos bruk med høyst forskjellig egenkapitalandel.

Et bruk med lite gjeld vil oppnå et høyere «årsresultat før skatt» enn et bruk som har mer gjeld, men som ellers er likt. For å måle lønnsomheten mer nøyaktig, her for avkastning på ulønna arbeid, ønsker en i driftsøkonomien å gå videre ved å trekke fra (alternativ)kostnader til andre ubetalte ressurser (her egenkapital). «Årsresultat før skatt» er kun et startpunkt for videre analyser, jf. også regnskapsanalyser i annet næringsliv.

For Grytten-utvalget, som skulle vurdere grunnlag og forutsetninger for å sammenligne næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne, burde vurderinger omkring resultatmål som familiens arbeidsfortjeneste vært svært relevant. De gjorde lite utover det som kunne vært startpunktet.

Utvalget trekker heller fram at det er enklere og mer naturlig å sammenlikne jordbruksinntekt med inntekt for andre sjølstendig næringsdrivende. Det er uklart om de mener at også disse (eller lønnsmottakere for den saks skyld) bør gjennom en matematisk eksersis med økt effektivitetskrav før det sammenlignes med jordbruket.

Kapitalavkastning

Hvis man skal beregne kapitalavkastning, hvordan kan dette best gjøres?

Valg av avkastningskrav er sentralt og omstridt ved kapitalvurderinger og investeringsbeslutninger. Avkastningskravet kan fastsettes etter alternativverdiprinsippet, dvs. settes lik avkastningen i den beste alternative plassering av den kapital som vurderes plassert i et prosjekt. 

Kapitalavkastningskravet kan enten fastsettes separat for lånt kapital (som er observert) og egenkapital eller man kan anslå et avkastningskrav totalt (kanskje enklest). I annet næringsliv er man opptatt av at egenkapitalavkastningen bør være høgere enn totalavkastningen og lånerenta fordi egenkapitalen bærer mesteparten av risikoen, som vil gjenspeile seg i avkastningskrav ved investeringsbeslutninger.

Avkastningskravet i jordbruk er neppe spesielt høgt, kanskje vil det heller ikke aksepteres at kapitalavkastningen skal være høg. Men totalt sett, kanskje på linje med eller noe over hva ny rentebærende langsiktig gjeld vil koste? For å unngå at kortsiktige variasjoner i rentenivået får for stor innflytelse, kan en vurdere renta noe over noe tid.

Grytten-utvalget er opptatt av at en del av jordbrukskapitalen ikke synes å være forretningsmessig motivert. De vil ikke fastsette et normert avkastningskrav til kapitalen/egenkapitalen uten samtidig å ta stilling til hvorvidt kapitalinnsatsen er bedriftsøkonomisk motivert.

«Ikke-økonomiske» hensyn (familiens mål, livsstil, tradisjoner, interesser osv.) kan bety at enkelte brukerfamilier setter et relativt lågt avkastningskrav på egenkapital investert i jordbruket. De som legger sterk vekt på slike forhold, må likevel sikre seg at de er i stand til å møte foretakets og husholdningens finansielle forpliktelser og løpende utgifter.

Kanskje er den største utfordringen på dette feltet pengesterke og svært velstående personer som velger å bruke deler av pengebingen sin på å kjøpe gardsbruk dyrt, sette opp praktbygg fylt med det dyreste og mest avanserte utstyr som finnes, uten å måtte skule til de driftsøkonomiske realiteter. Slike investeringer kan ses på som en alternativ måte å forbruke penger på. Denne type bruk bør antakelig ikke, om mulig, inkluderes i inntektsanalyser.

Denne type tilpassinger ligger trolig langt fra realiteten for gardbrukere flest. De må etter beste evne prøve å finne økonomiske sunne og bærekraftige drifts- og bygningsløsninger. For en del brukere blir det mer et spørsmål om hvor langt en har råd til å gå i strengt tatt nødvendig velferds- og trivselsretning.

Det er også for lengst slutt på den tida hvor det ble investert i maskiner og bygninger kun for å spare skatt (høge avskrivingssatser, ulike fondsløsninger osv.). Av flere grunner synes jeg derfor utvalget overvurderer kravet til bedriftsøkonomisk motivasjon, ikke minst dersom man legger avkastningskravet på nivå nær ei lånerente.

Utvide driftsgranskingene

Har du andre tanker om hvordan man kan få et bedre og mer korrekt grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret.

Dersom hybridmodell velges: Utvide driftsgranskingene i stedet for bruk av skatteregnskap (mange fallgruver uten modifisering) bør vurderes, eventuelt om man kan kombinere de to datakildene. Kan ny regnskapsteknologi på sikt gjøre driftsgranskingene billigere? Kostnader ved statistiske analyser av ferdig materiale og publisering av resultat fra driftsgranskingene er temmelig uavhengig av antall deltakerbruk.