Med grunnlag i den kontakten som har vært mellom partene, går jordbruket til forhandlinger. Siden det ikke foreligger et ordinært grunnlagsmateriale med kostnads- og inntektsutvikling, vil forhandlingene bli forenklet.

Dette skyldes svært stor usikkerhet om makroøkonomiske størrelser og markeds- og kostnadsutvikling. Normalt baseres forhandlingene på arbeidsdokumenter i form av krav og tilbud. På grunn av den ekstraordinære situasjonen vil det ikke bli framlagt krav fra jordbruket og tilbud fra staten på vanlig måte. Avtalepartene er enige om å anvende eksister­ende ordninger og om å begrense antall tema som bringes inn i årets forenklede forhandlinger.

Raskere tidsløype

– Vi går i forhandlinger nå fordi bøndene trenger avklarte rammer for matproduksjonen, sier Lars Petter Bartnes, som er leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

– Det er mer enn noen gang viktig å sikre matproduksjonen framover. Sikker matforsyning krever et landbruk over hele landet, og at jorda brukes til det den er best egnet til, sier Bartnes.

Gjeldende jordbruksavtale varer fram til 1. juli 2020, og det må derfor fastsettes nye målpriser. Det er viktig for å gi bonden forutsigbarhet for framtidig produksjon.

-Det er viktig for oss at vi går inn et forhandlingsløp nå. Vi ønsker med dette å øke forutsigbarheten for bonden, slik at vi kan opprettholde matproduksjonen og dermed sikre norsk mat til den norske befolkningen, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og nestleder i jordbrukets forhandlingsutvalg.